Rørosmartnan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Åpningen av Rørosmartnan 20. februar 2007, hvor forbøndene kjører over Hyttelva og inn på Malmplassen foran den gjenoppbyde Smelthytta.
Fra Kjerkgata under Rørosmartnan

Rørosmartnan er et årlig marked og kulturarrangementRøros som finner sted fra den nest siste tirsdag i februar og varer til lørdagen etter. Som regel kommer det mellom 70 000 og 80 000 besøkende, og markedet er derfor viktig for Røros og distriktet. Hit kommer på åpningsdagen ca. 80 hestesleder med tilreisende fra Sverige og fjellbygdene omkring.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Røros Kobberverk hadde monopol på all handel på Røros. Det var bare tømmer, ved og kull som ble skaffet lokalt, alle andre varer måtte fraktes til bergstaden på slede vinterstid eller kløves på sommerstid. Det var mye illegal handel på Røros vinterstid, da det var lett å frakte større varepartier med hest og slede. Siden det var umulig å håndheve monopolet ble det ikke lenger håndhevd fra 1700-tallet.

Mange års påtrykk fra kommunen til Indredepartementet førte i 1853 til følgende kongelige resolusjon:

Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst siste tirsdag i Februar Maaned og varer til den påfølgende Fredag

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Man regner med at et par tusen mennesker besøkte markedet de første årene, de kom fra de nærmeste distriktene, men også fra Gudbrandsdalen, Hedmark og Sverige. Rundt 30000 mennesker hadde Røros som sitt handelssentrum i 1850. Etterhvert gikk handelen nedover, og man mente at Rørosbanen (åpnet i 1877) skulle gjøre martnan overflødig, men de nye mulighetene som jernbanen førte med seg når det gjaldt lettvint transport til Røros førte derimot til et oppsving da tilbydere av nye varer kom til.

Dagens Rørosmartnan[rediger | rediger kilde]

Utover 1960-tallet dalte interessen for martnan, og til slutt var det nesten ikke noe igjen av det tradisjonelle vintermarkedet. Røros Turist- og Reiselivslag tok over arrangementet, og fikk sammen med handelsstanden og kommunen sakte men sikkert bygd det opp igjen.

Fra tallrike boder handles det med all slags varer. Inne på kaféer og lokaler spilles gammel dansemusikk – gjerne Rørospols, fra middag til sent på natt.

Forbønder[rediger | rediger kilde]

Fra 1981 ble tradisjonen med forbønder tatt opp igjen. 10 ekvipasjer kom dette året fra Kløvsjø, og det var første gang på over 50 år at det kom forbønder til Rørosmartnan. Denne tradisjonen har bare vokst, slik at det nå er et av de store høydepunktene når forbøndene kommer kjørende inn på Malmplassen foran Smelthytta under åpningen av Rørosmartnan. Ferdasgård-tradisjonen er også brakt til liv igjen etter at Dalarna Femund Forkjörarförening i 1999 fikk tilhold i Langknutgården i Bergmannsgata.

Vareutvalg[rediger | rediger kilde]

Lasskjørere fra Trondheim, Hedmark og Gudbrandsdalen bragte fra 1851 sild og fisk, korn og mel. Fra Sverige ble det fraktet hvetemel, smør, lin, jern, stål, kobber og glass. Det kom også handelsreisende fra Oppdal, Lesja, Sunndal, Romsdal, Nordfjord, Hardanger og Sogn med flesk, kjøtt og ullvarer. Og kvernstein fra Selbu. Nærområdene bød på skinn, ryper og reinsdyrkjøtt.

I nyere tid er det mye håndverksarbeider, spekemat og generelle maredsvarer som blir tilbudt. I 2012 var det 140 boder på martnan hvor man solgte det meste fra brente mandler til traktorer. Det er beregnet at total omsetting er på rundt 100 millioner kroner. [1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arbeidets Rett» 22. februar 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]