Hopp til innhold

Rundt Kap det gode Håp: Vers fra sjøen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rundt Kap det gode Haab : vers fra sjøen er en diktsamling av Nordahl Grieg, gitt ut i Kristiania i 1922, på forlaget Gyldendal. Samlingen var Griegs debut. Den fikk gode kritikker og kom i to opplag. Boken henter sine motiver fra et lasteskips ferd fra Europa til Australia og tilbake, og er basert på Nordahl Griegs egne erfaringer som lettmatros i 1920.

Historikk
[rediger | rediger kilde]

Brorparten av diktene ble skrevet mens Nordahl Grieg var om bord på lasteskipet «Henrik Ibsen» hvor han arbeidet som lettmatros. Grieg mønstret på etter examen artium, 17 år gammel, et relativt vanlig valg for unge gutter fra Bergen, også fra det borgerskapet han tilhørte. Tilbake fra sjøen overlot han diktene til sin bror, forleggeren Harald Grieg, som da ledet det danske forlagshuset Gyldendals norske avdeling. Han ønsket å gi dem ut, men forsikret seg om diktenes kvalitet gjennom en pseudonym vurdering fra forlagets hovedkonsulent, kritikeren Carl Nærup. Nærup mente diktene var gode, men ville ha flere.[1] Nordahl Grieg ferdigstilte samlingen høsten 1921 og våren 1922, før samlingen kom ut høsten 1922. Boken fikk gode anmeldelser, og ble omtalt i minst 12 aviser.[2]

Samlingen er i sin helhet formet med reisen som det strukturerende prinsipp. Den er delt i tre deler. Første del inneholder diktet Rundt Kap det gode Haab, som er en skildring av drømmer og forventninger en kan gjøre seg om reisen i forkant. Disse forventningene settes opp mot med den vante og grå hverdagen dikter-jeget kjenner så alt for godt.

Den andre delen er bokens hoveddel og skildrer livet ombord i en lastebåt på vei fra Europa til sørlige strøk. Enkelte av diktene har fått stedsangivelser, f.eks. diktet Sol og storm, som har undertittelen 40 ° sydlig bredde, mens andre skildrer livet ombord i båten mer generelt. Grieg vier seg til alle sider av sjømennenes liv, deres arbeid, sosiale forhold, personligheter som utmerker seg, men også skildringer av tøft vær og andre mer naturorienterte skildringer av livet til sjøs.

Samlingens tredje del inneholder diktet Skibslisten, som tar utgangspunkt i en liste over skipsnavn og hvor de befant seg, slik en på Griegs tid fant i aviser. Listen ansporer dikt-jegets fantasi og vekker minnene om livet på havet.

Samlingen er et helhjertet forsøk på å gjøre sjømannslivet til godt diktstoff, å vise frem dets monotoni, dets eventyr, dets aktverdige og mindre aktverdige sider. Rundt Kap det gode Haab var inspirert av Rudyard Kiplings dikting, både i sitt eventyrlystne innhold og i den enkle og til tider energiske formen. Diktene henter sitt ordforråd fra sjøens hverdag, og språket er ikke særlig høytidelig eller høystemt, selv om følelsene og erfaringene det skal formidle noen ganger er kraftige. Sigurd Hoel skrev i sin anmeldelse at «Den unge digter blotter intet sønderrevet sind, han lider ikke av verdenssmerte, han beskuer ikke i dyster vellyst sit eget stormfulle indre [...] Han har sat sig en begrænset opgave og løst den».[3]

Rundt Kap det gode Haab er et tydelig ungdomsverk, men samlingen slår an tonen for flere trekk som skulle prege Nordahl Griegs videre forfatterskap. Sjøfarten skulle bli særlig viktig i teaterstykket Vår ære og vår makt fra 1935. Den eventyrlysten som kommer til uttrykk i debutsamlingen skulle også prege resten av forfatterskapet. Nordahl Grieg er blant de mest internasjonalt orienterte forfatterne i norsk litteratur. Samtidig har Griegs forfatterskap en klar og tydelig norsk patriotisk tendens, noe som også kommer tydelig til syne i diktet Flagget. Når det gjelder Griegs politiske orientering, så skulle det ta lang tid før han ble virkelig radikalisert, likevel finner vi kimen til en radikal dikting i det sjømannkollektivet dikter-jeget definerer seg som del av, om enn det er få spor av noen veldig kritisk klasseanalyse i diktene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Skjeldal, Gudmund (2012): Diktaren i bombeflyet : ein biografi om Nordahl Grieg. Oslo: Cappelen Damm. s. 51.
  2. ^ Skjeldal, Gudmund (2012). s. 61.
  3. ^ Skjeldal, Gudmund (2012). Diktaren i bombeflyet : ein biografi om Nordahl Grieg. Oslo: Cappelen Damm. s. 61. ISBN 978-82-02-33511-3. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata