Roberto Eduardo Viola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Roberto Eduardo Viola
Roberto Viola con banda presidencial.jpg
Født13. okt. 1924[1][2]Rediger på Wikidata
Buenos AiresRediger på Wikidata
Død30. sep. 1994[1][2]Rediger på Wikidata (69 år)
Buenos AiresRediger på Wikidata
Beskjeftigelseoffiser
politiker
Embete
  • Argentinas president (1981–1981)
  • Chief of the Army General Staff (1978–1979) Rediger på Wikidata
Utdannet vedWestern Hemisphere Institute for Security Cooperation
Nation Military College
Partipartiløs
Nasjonalitet ArgentinaRediger på Wikidata
Gravlagt La Chacarita CemeteryRediger på Wikidata
Utmerkelserstorkors av Solordenen
storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1979)[3]
TroskapArgentina
VåpenartArgentinas hær
Militær gradGeneralløytnant
Enhet1. armedivisjon, Estado Mayor General del Ejército
Dømt forDrap,[4] kidnapping,[4] tortur,[4] ran[4]
Deltok iDen skitne krigen
Signatur
Roberto Eduardo Violas signatur
Våpenskjold
Roberto Eduardo Violas våpenskjold

Roberto Eduardo Viola Prevedini (født 13. oktober 1924, død 30. desember 1994) var en argentinsk militær offiser som satt som de facto president i Argentina fra 29. mars 1981 til 11. desember 1981.

Under hans styre ble situasjonen i Argentina veldig ustabil, og motstandsbevegelsen Mødrene av Plaza de Mayo ble opprettet. 11. desember ble Roberto Viola avsatt under et nytt militærkupp ledet av generalløytnant Leopoldo Galtieri. I 1983 ble Roberto Viola arrestert for brudd på menneskerettigheter fra det som er kjent som Guerra sucia en Argentina («Den skitne krigen»). Han skulle sitte i fengsel til år 2000, men døde i 1994.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Roberto E. Viola, Munzinger IBA 00000016104, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 6898596, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ BOE ID BOE-A-1979-2251[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/29/Causa_13_Sentencia.pdf.