Rettskrav
Et rettskrav, rettsforhold[1] eller bare krav, også tidligere kjent som domskrav, er en juridisk term i den norske sivilprosessen. Termen viser til det krav som er gjenstand for en rettssak for å bestemme om det er et holdbart krav eller ikke. Eksempler på slike rettskrav er krav om erstatning, krav om eiendomsrett, krav om at et enkeltvedtak (fattet av forvaltningen) er ugyldig og krav om dom for at en handling strider mot menneskerettighetene.
Et hovedvilkår for kravet som er gjenstand for en rettssak er at det dreier seg om et krav underbygget av rettsregler (derfor «rettskrav»).[2] Dette betyr at en rekke krav basert på andre type regler ikke kan behandles av norske domstoler, slik som krav basert på idrettsregler, interessetvister om lønn som ikke reguleres av avtalerett osv. At saken reiser et rettskrav er en absolutt prosessforutsetning og har søksøker intet slikt krav skal saken avvises av domstolen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Se f.eks. Tvisteloven § 19-6 (5)
- ^ Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 364