Regionalisering
Regionalisering er en politisk utvikling som søker å inndele og organisere i regioner eller distrikter. I politikk og forskning har regioner og regiondannelse hatt stor fokus siden 1980-årene og utover på 2000-tallet. Prosesser i EU har inspirert til regiondannelse over hele verden.[1]
Regionalisering av Nord-Norge[rediger | rediger kilde]
Historiker Einar Niemi (1943–) fremholder Nord-Norge som landets første moderne region, og at regionen ble til gjennom en prosess som tok 100 år. Han mener at Nord-Norge skiller seg ut fra andre regioner i landet med en «sterkt bevissthet om regional identitet som forutsetning for skapning av en moderne forvaltningsregion.» I tillegg til myndighetenes planmessige modernisering og industribygning oppstod det initiativer i landsdelen av kulturell art som stiftelsen av Hålogaland Teaterselskap (1954), Festspillene i Nord-Norge (1964) og Nordnorsk kulturråd (1964). Senere i 1970-årene oppstod en rekke lokalhistorielag, museer og en visebølge der nordnorske temaer fikk nasjonal oppmerksomhet.[1]
Niemi mener at regionen Nord-Norge ble «bevist skapt 'innenfra'» og at dette ble institusjonalisert ved hjelp av statens regionaliseringsprosesser. Imidlertid har det vært dragninger og splittelse, der Finnmark fremstår som en perifer region i regionen, kjennetegnet med både stigmatisering og følelse av mindreverd. Siden slutten av 1990-årene og utover har det vær krefter som har virket splittende på grunn av lokale aspirasjoner, etnisk mobilisering, nyliberalisme og internasjonal regiondannelse.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Niemi, Einar (2009). «Nord-Norge: skapingen av Norges første moderne region». I Seland, Bjørg. Regionen – historiske perspektiver, aktuelle utfordringer. Kristiansand. s. 35–36, 42–44 og 50. ISBN 9788276348361. doi:10.23865/noasp.88.