Regensburg-klassifikasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bøker ordnet etter Regensburg-klassifikasjon. For de to bøkene i fokus er «50» en samlings/lokasjonskode, «NS 3293» er klassifikasjonskoden som representerer bøkenes hovedemne, «W642» er et forfattermerke, og «-1» og «-2» viser til at det er bind 1 og 2.

Regensburg-klassifikasjon eller Regensburger Verbundklassifikation (RVK) er et klassifikasjonsskjema for ordning av biblioteksmateriale utviklet i 1964 ved universitetsbiblioteket ved det nyopprettede Universität Regensburg. I 2003 var skjemaet i bruk i over 70 universitetsbibliotek og over 70 andre bibliotek.[1] Utover Tyskland har det også brukere i nærliggende land som Østerrike, Sveits og Italia.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Universität Regensburg i Regensburg, Bayern åpnet i 1964. Normen i tyske fagbibliotek på den tiden var lukkede boksamlinger, men Regensburg-biblioteket satset på åpne samlinger der akademikerne selv skulle kunne gå langs bokhyllene og plukke bøker.[1] Ved å ordne bøkene etter emne ved hjelp av et klassifikasjonsskjema skulle brukerne kunne gjøre uventede og nyttige funn når de besøkte hyllene for sine interesseområder. Angloamerikanske skjemaer som Kongressbibliotekets klassifikasjon og Deweys desimalklassifikasjon ble vurdert og forkastet før biblioteket bestemte seg for å utvikle sitt eget skjema.[1]

I 1970 begynte et samarbeid med universitetsbiblioteket ved Augsburg om bruk og videreutvikling, og noen år senere ble også Bavaria, Erlangen og Würzburg med. Utover 1980-tallet økte antallet brukere ytterligere, særlig i Bayern-regionen, men også i andre deler av DDR, Sveits, Østerrike og Liechtenstein.[1]

Antallet brukere fortsatte å øke utover 1990-tallet, og i 2001 tilkom viktige universitet som Chemnitz, Dresden, Greifswald, Leipzig og Rostock, Humboldt-universitetet i Berlin og Herzogin-Anna-Amalia-Bibliothek i Weimar.[1]

I 1998 ble skjemaet tatt i bruk ved det nyopprettede universitetsbiblioteket i Bolzano i Syd-Tyrol, som siden har oversatt skjemaet til italiensk og engelsk. Noen år tidligere hadde universitetsbiblioteket i Frankfurt/Oder begynt på en polsk oversettelse.[1]

Oppbygging[rediger | rediger kilde]

Notasjonen i RVK er inspirert av Library of Congress Classification (LCC).[1] Oppstillingssignaturen består av tre elementer: samlings/lokasjonskode, klassifikasjonskode og forfattermerker. I tillegg kan det hektes på symboler for å skille mellom bind eller utgaver.

Klassifikasjonskoden, som uttrykker dokumentets hovedemne, består av to store bokstaver fulgt av tre til fem siffer. RVK består av 33 hovedklasser, som er delt inn i en rekke nivåer av underklasser. De to øverste nivåene representeres med store bokstaver, mens resten av hierarkiet representeres med tall. I likhet med LCC og i motsetning til desimalklassifikasjonsskjemaer som Dewey er det ingen sammenheng mellom lengden på klassifikasjonskoden og hvor dypt klassen befinner seg i hierarkiet.

For å samle dokumenter fra samme forfatter innenfor et emne legges det i oppstillingssignaturen på et eller flere forfattermerker bestående av en stor bokstav og tre tall. Koden lages fra forfatternes navn med den såkalte Cutter-Sanborn-metoden.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Eksempel: Antike Bibliotheken AN 59100 H694

  • A – Allgemeines (Allment)
    • AN – Buch- und Bibliothekswesen, Informationswissenschaft (Bok og bibliotekvesen, informasjonsvitenskap)
      • AN 50000 – AN 89900 Bibliothekswesen (Bibliotekvesen)
        • AN 58000 – AN 64950 Biographie, Geschichte (Biografier, historie)
          • AN 59000 – AN 59600 Bibliotheksgeschichte (Bibliotekshistorie)
            • AN 59100 Altertum (Antikken)
              • H694 – forfattermerke fra etternavnene – Hoepfner, Wolfram [red.]

De 33 hovedklassene[rediger | rediger kilde]

  • A Allment
  • B Teologi og religionsvitenskap
  • CA – CI Filosofi
  • CL – CZ Psykologi
  • D Pedagogikk
  • E Allmenn og sammenlignende språk og litteraturvitenskap, indoeuropeiske språk, utenomeuropeiske språk og litteratur
  • F Klassisk filologi. Bysants' historie. Middelalderlatin og nygresk filologi. Nylatin
  • G Germansk, nederlandsk og skandinavisk filologi
  • H Engelsk og amerikansk filologi
  • I Romansk filologi
  • K Slavisk filologi
  • LA – LC Etnologi
  • LD – LG Klassisk arkeologi
  • LD,LH – LO Kunsthistorie, arkitektur og byggekunst
  • LD,LP – LY Musikkvitenskap
  • MA – ML Statsvitenskap
  • MN – MW Sosiologi
  • MX – MZ Militærvitenskap
  • N Historie
  • P Rettsvitenskap
  • Q Samfunnsøkonomi
  • R Geografi
  • SA – SP Matematikk
  • SQ – SU Informatikk
  • TA – TD Allmenn naturvitenskap
  • TE – TZ Geologi og paleontologi
  • U Fysikk
  • V Kjemi og farmasi
  • W Biologi
  • WW – YV Medisin
  • ZA – ZE Landbruk, skogsbruk og fiskeri.
  • ZG – ZS Teknikk
  • ZX – ZY Sport

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Bernd Lorenz (2003). «The Regensburg Classification: An introduction» (PDF). Universitätsbibliothek Regensburg. Arkivert fra originalen (PDF) 20. desember 2016. Besøkt 18. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]