Reddalskanalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Revisjon per 3. aug. 2017 kl. 14:22 av InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag) (Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.5beta))
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 58°18′48,118″N 8°32′7,7136″Ø

Reddalskanalen mellom Landvikvannet og Reddalsvannet.

Reddalskanalen er en kanal i Grimstad som forbinder Landvikvannet og Reddalsvannet med havet. Kanalen er delt opp i to deler, den første mellom havet og Landvikvannet, og den andre mellom Landvikvannet og Reddalsvannet.

Kanalen ble laget i 1877 for å gi plass til mer dyrkningsjord til bygdene.[1] Utgravingen kostet den gangen 83600 kroner og 1300 dekar matjord ble vunnet.[2] Kanalen er tre kilometer mellom sjøen og Landvikvannet, og 300 meter mellom Landvikvannet og Reddalsvannet. Anleggelsen av kanalen førte til at Reddalsvannet ble 2,5 til 3 meter[2] lavere, og Landviksvannet ble 2 meter lavere. De nye arealene ble tilgodesett de 84 bøndene som hadde jord i området, men de måtte betale for dette. Bekostningen av kanalen var det staten og kommunene Grimstad og Landvik som sto for. Fra 1881 til 1885 gikk dampbåten «Tryg» i rute mellom Grimstad og Reddal gjennom kanalen.

I dag er kanalen et mye brukt utfartssted for småbåter, og dette førte etter hvert med seg en merkbar slitasje, særlig ved forbygningene. Kanalen er derfor blitt bygd opp og tilbakeført til sin opprinnelige stand. Gjenåpningen foregikk i 2004.

I Kulturminneåret 1997 ble Reddalskanalen valgt til Grimstad kommunes fremste kulturminne, og dette er markert med informasjonstavle ved innseilingen fra Strandfjorden. Her er også stilt opp møllesteinene etter den gamle mølla som en gang sto ved fossen her.

E18 og gamle Sørlandske hovedvei krysser Reddalskanalen

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sørlandshager gjennom 50 år: 1912-1962. [Grimstad: Grimstad og omegns hagebrukslag. 1962. s. 83. 
  2. ^ a b Norges bebyggelse. Oslo: Norsk faglitteratur. 1956. s. 622. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]