Hopp til innhold

Red Bull RB5

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En Red Bull RB5 utstilt i Hangar-7 i Salzburg

Red Bull RB5 var Formel 1-bilen som Red Bull Racing konkurrerte med i 2009-sesongen. Den ble kjørt av Sebastian Vettel, som hadde sin første sesong i teamet, og Mark Webber. Bilen ble designet av teamets tekniske sjef, Adrian Newey. Med RB5 tok Red Bull Racing sin første seier i Formel 1, som kom i Kinas Grand Prix 2009.[1]

Tekniske spesifikasjoner

[rediger | rediger kilde]
Mark Webber i RB5 under Tyrkias Grand Prix 2009.

Chassiset var en monocoque i karbonfiber-kompositt. Hjulopphenget var i karbonfiber med doble A-armer. Mens det foran ble brukt støtstenger (pushrods) hadde Newey, i motsetning til alle andre team, valgt å bruke trekkstenger (pullrods) bak. Dette gjorde det mulig å plassere komponentene i bakstillingen lavt ned mot gulvet og å ha den laveste bakenden på sidepoden av alle 2009-bilene. Dette gjorde at bakvingens sideplater kunne strekkes helt ned til gulvet og dermed bidra til diffuserens generering av marktrykk.[2]

Fronten på bilen skilte seg også ut fra konkurrentene. Den hadde høye kanter på hver side for å gi strukturell styrke samtidig som de holdt luftstrømmene under kontroll under svinging. Undersiden av fronten er avrundet, og de nedre A-armene kunne dermed gjøres lengre, med åpenbare fordeler for geometrien i hjulopphenget.[2]

Motoren var en Renault RS27 2,4-liters V8-motor med motorblokk i aluminium og en halvautomatisk 7-trinns girkasse. Teamet brukte dekk fra Bridgestone, bremser fra Brembo og drivstoff og olje fra Total.[2]

Nye regler for 2009-sesongen krevde at bilene måtte ha smalere og høyere bakvinger og bredere og lavere frontvinger, for derved å redusere turbulensen bak bilen og gjøre forbikjøringer lettere.[3] Slicksdekk ble gjeninnført i Formel 1, etter å ha vært borte siden 1998,[4] og det ble forventet at dette ville øke RB5s dekkgrep med rundt 20%.[4]

2009-reglementet gjorde også at det var en mulighet for at RB5 kunne bli utstyrt med et regenerativt bremsesystem (KERS), for å gjenvinne energi som ellers ville gått tapt som varme under bremsing, og deretter bruke den i spesifiserte mengder per runde via en knapp på førerens ratt.[4] Red Bull forsøkte først å utvikle sitt eget system, men etter en brann på fabrikken forårsaket av overopphetede batterier ble arbeidet stoppet.[5] I januar 2009 kunngjorde Red Bull at de ville bruke det samme KERS-systemet som Renault, i en utvidelse av den eksisterende kundemotoravtalen mellom teamene.[5] RB5 ble imidlertid aldri kjørt med KERS.

2009-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Sebastian Vettel under testing av RB5 i februar 2009

Bilen ble lansert 9. februar 2009 på Circuito de Jerez i Spania.[6] Dette var senere enn de fleste andre team, fordi Red Bull prioriterte å bruke mer tid til utviklingsarbeidet, på bekostning av kortere tid til testing.[7] Ved lanseringen forventet Red Bull at RB5 ville være mer konkurransedyktig enn forgjengeren RB4, som klarte en enkelt pallplassering i 2008.[8]

Sebastian Vettel, som (siden han kom til Toro Rosso) hadde gjort det til en vane å gi navn til racerbilene han kjørte, kalte sin Red Bull RB5 «Kate», og etter at han kræsjet den i Melbourne kalte han det nye chassiset «Kate's Dirty Sister».[9]

De første testene av RB5 på Jerez ble stoppet etter at det ble påvist høye oljetemperaturer i girkassen.[10] Etter at dette problember var løst var RB5 den raskeste av 2009-bilene på Jerez, med Vettel raskere enn bilene til Williams, McLaren og Renault.[11] Webber, som var tilbake i førersetet etter et beinbrudd i november 2008, fullførte 83 runder i RB5, omtrent samme distanse som et Grand Prix-løp, og rapporterte ingen problemer.[12]

Med RB5 tok Red Bull-teamet sin første pole position, sin første seier og første dobbeltseier i Kinas Grand Prix 2009.[1] I løpet av sesongen viste bilen seg å være meget konkurransedyktig, og vant 6 av 17 løp, fire for Vettel og to for Webber. Teamet endte sesongen på andreplass i konstruktørmesterskapet bak Brawn GP, mens Vettel kom på andreplass i førermesterskapet bak Jenson Button.

Adrian Neweys gave

[rediger | rediger kilde]

I juli 2010 fikk sjefsdesigneren Adrian Newey en komplett RB5-bil i gave fra Red Bull, som en takk for å ha gjort Red Bull til et team som kjempet om mesterskapstitler. Newey kjørte bilen første gang i bakkeløpet på Goodwood Festival of Speed.[13]

Løpsresultater

[rediger | rediger kilde]

Se: Red Bull Racing

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Vettel scores Red Bull's maiden F1 win». autosport.com. Haymarket Publications. 19. april 2009. Besøkt 12. mars 2014. 
  2. ^ a b c «Red Bull RB5 Renault». f1technical.net. Besøkt 12. mars 2014. 
  3. ^ «Williams reveal 2009 wing package». autosport.com. Haymarket Publications. 9. februar 2009. Besøkt 12. mars 2014. 
  4. ^ a b c «A beginner’s guide to the 2009 rule changes». formula1.com. Formula One Administration. 27. november 2008. Besøkt 12. mars 2014. 
  5. ^ a b «Red Bull to use Renault's KERS». autosport.com. Haymarket Publications. 27. januar 2009. Besøkt 12. mars 2014. 
  6. ^ «Red Bull unveil the RB5 at Jerez». autosport.com. Haymarket Publications. 9. februar 2009. Besøkt 12. mars 2014. 
  7. ^ «The new Red Bull RB5 is unveiled». GrandPrix.com. Inside F1, Inc. 9. februar 2009. Besøkt 12. mars 2014. 
  8. ^ «Horner hopeful on 'different' approach». autosport.com. Haymarket Publications. 9. februar 2009. Besøkt 12. mars 2014. 
  9. ^ «Vettel names 2010 car 'Luscious Liz'». Motorsport.com. 8. mars 2010. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 12. mars 2014. 
  10. ^ «Gearbox problem stops RB5's first test». autosport.com. Haymarket Publications. 9. februar 2009. Besøkt 12. mars 2014. 
  11. ^ «Vettel shines with new Red Bull at Jerez». autosport.com. Haymarket Publications. 10. februar 2009. Besøkt 12. mars 2014. 
  12. ^ «Webber pleased with first day back». autosport.com. Haymarket Publications. 11. februar 2009. Besøkt 12. mars 2014. 
  13. ^ «Red Bull reward technical head Adrian Newey with F1 car». BBC News. 2. juli 2010. Besøkt 12. mars 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata