Ragnar Fjørtoft
| Ragnar Fjørtoft | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. aug. 1913 Oslo | ||
| Død | 28. mai 1998 (84 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Meteorolog, professor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1977)[1] St. Olavs Orden (1967)[1] International Meteorological Organization Prize (1991)[1] | ||
Ragnar Fjørtoft (født 1. august 1913 i Kristiania, død 28. mai 1998 i Oslo) var en norsk meteorolog. Han er særlig kjent som pioner innen numerisk værvarsling.[2]
Etter examen artium 1933 i Trondheim, studerte han til cand.mag. i meteorologi under Halvor Solberg, før han var ved Værvarslingen på Vestlandet en tid fra 1939. Hans arbeid med stabilitetsproblemene i atmosfærens sirkulasjon fra 1946 ga internasjonal berømmelse og stilling ved Meteorologisk institutt. Han representerte således andre storhetsperioden i norsk meteorologi, den første var da Bergensskolen innen meteorologi.[3]
Fra 1949-51 etterfulgte han Arnt Eliassen ved Institute for Advanced Study i Princeton og tok del i de første datagenererte værvarsel, et 24-timers varsel tok 24 timer å beregne på en ENIAC selv om John von Neumann var med.[4] I USA gikk han over til å forske på heltid, mens han i Norge hadde arbeidet med de daglige værvarslene. Norge hadde på den tiden de mest avanserte værvarslene. Neumann hadde vært med på utvikling av atombomben og han mente at datamaskiner ville få to viktige bruksområder - beregninger til utvikling av hydrogenbomber og værvarsling.[5]
Fjørtoft mottok dr.techn. i 1952 ved Universitetet i Oslo, laget måter for å grafisk kunne gjøre integrasjon av bevegelsesligningen, og viste fundamentale forskjeller mellom todimensjonal og tredimensjonal bevegelse, som siden har vært viktig for å forstå atmosfærens energispektrum. Fjørtoft var professor ved København Universitet 1952-55, før han meldte overgang til Meteorologisk institutt som direktør 1955-78 og som forsker 1978-83.
Verv og premier[rediger | rediger kilde]
- Formann i Sosialistisk Studentlag
- Formann i Norsk Geofysisk Forening, 1976-77[6][7]
- Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt 1956
- St. Olavs Orden, ridder i første klasse, 1967
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1977
- International Meteorology Organization Award 1991 for «sine banebrytende arbeider innen dynamisk meteorologi og numerisk værvarsling, og styrking av det globale meteorologiske observasjonssystemet»[8]
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- J. G. Charney, R. Fjørtoft og John von Neumann (1950). «Numerical Integration of the Barotropic Vorticity Equation». Tellus: 237-254.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Ragnar Fjørtoft» i Store norske leksikon
- ^ Arne Grammeltvedt (8.6.1998). «Ragnar Fjørtoft, nekrolog». Aftenposten.
- ^ «Heder til norsk meteorologisk forskning». Aftenposten. 19.11.1996. Arkivert fra originalen 4. mars 2016.
- ^ Meterologene som erobret verden. Morgenbladet, 20. januar 2017.
- ^ Johnsen, Magnar Gullikstad, red. (2017). Norsk Geofysisk Forening 100 år : En samling artikler i anledning foreningens 100-årsjubileum i 2017 (PDF). Norsk Geofysisk Forening. s. 217–218. ISBN 978-82-303-3786-8. Arkivert fra originalen (PDF) 19. oktober 2023. Besøkt 19. oktober 2023.
- ^ Palm, Enok (27. januar 2023). «Ragnar Fjørtoft». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 19. oktober 2023. «1977–78 var han formann i Norsk Geofysisk Forening.» [Årstall er feil ifølge foreningens egne jubileumsbok]
- ^ «IMO-prisen til Ragnar Fjørtoft». Aftenposten. 3.6.1991.