Røntgenastronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Røntgenstråler starter ved ~0.008 nm og strekker seg over det elektromagnetiske spektret til ~8 nm, som jordens atmosfære er ugjennomtrengelig for.

Røntgenastronomi er en gren av astronomien som omfatter studiet av røntgenstråling fra verdensrommet. Siden røntgenstråler ikke trenger igjennom jordens atmosfære, må en registrere den kosmiske røntgenstrålingen med detektorer i satellitter og romfartøy.

Røntgenstrålingen kommer fra små, isolerte områder som blir kalt røntgenkilder, om en ser bort fra en svak bakgrunnsstråling fra hele himmelen som trolig har ekstragalaktisk opphav. En kjenner til flere tusen slike kilder, og de fleste ligger i eller i nærheten av Melkeveien. Kildene som ligger på høye galaktiske bredder hører stort sett til fjerne stjernesystem.

Typer[rediger | rediger kilde]

Det finnes tre hovedgrupper av røntgenkilder:

  1. Rester etter supernovaer, som Tauri X-1 eller Krabbetåken. Navnet viser at den er den første røntgenkilden som ble oppdaget i stjernebildet Tyren
  2. Den lyssvakeste komponenten av spesielle dobbeltstjernesystem, som Herculis X-1, eller den formørkingsvariable stjernen HZ Herculis). Dette er den vanlegaste typen av sterke kosmiske røntgenkjelder.
  3. Normale stjerner. Einstein-observatoriet (1978–1981) og andre røntgensatellitter, som er utstyrt med svært følsomme instrument, har påvist svak røntgenstråling frå flere tusen normale stjerner. De fleste identifiserte ekstragalaktiske kildene er radiogalakser, kvasarer og galaksehoper. Fra galaksehopene kommer røntgenstrålingen fra svært varm gass som ligger mellom galaksene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den kosmiske røntgenkilden Scorpius X-1 ble oppdaget i 1962, og dette var den første påvisningen av en slik kilde. Den er den sterkeste av de rolige, stabile kildene. Riccardo Giacconi fikk Nobelprisen i fysikk for denne oppdagelsen. Røntgenstrålingen fra Scorpius X-1 er 10 000 ganger sterkere enn strålingen i det optiske og 100 000 ganger sterkere enn den totale utstrålinga på alle bølgelengder fra solen. Kilden til røntgenstrålingen er gass som blir varmet opp til flere millioner grader når den faller inn mot et kompakt legeme, som ei nøytronstjerne eller et sort hull.

Kilder[rediger | rediger kilde]