Queen Mary

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Queen Mary
tegning fra Leaflets from the Danish Westindies, 1888.
Født1848Rediger på Wikidata
Antigua
Død1905Rediger på Wikidata
Christiansted
BeskjeftigelseFagforeningsleder, kroppsarbeider (kullRediger på Wikidata
NasjonalitetDanmark

Fra den nedlagt sukkerplantasjen Whim i nærheten av Frederiksted på Sankt Croix

Mary Thomas bedre kjent som Queen Mary (– død 1905) var en av opprørslederne under Den store ildebrand i Frederiksted, eller på engelsk Fireburn i Dansk Vestindien i 1878. Hun ble født på Antigua og kom til Sankt Croix en gang på 1860-tallet for å søke arbeide.[1]

Fireburn[rediger | rediger kilde]

Den 1. oktober 1878 møtte St. Croix' plantasjearbejdere som sedvanlig opp i de to største byene Frederiksted og Christiansted til den årlige skiftedag. Slaveriet var blitt opphevet 30 år tidligere, men den frigjorte befolkningen ble underlagt et nytt arbeidsreglement, som skulle hjelpe plantasjeeierne med tap av eiendom. Skiftedagen ble derfor innført hvor arbeiderne ble tvunget til å binde seg til en plantasje for minst et år av gangen, fra 1. oktober til 1. oktober. Lønnen var lav og i årene frem mot oppstanden var barnedødeligheten stor.[2] Demonstrasjonene begynte fredelig, men utviklet seg etterhvert til at hus, sukkermarker og lagerhaller på 50 plantasjer ble herjet og brent ned. Over halvdelen av Frederiksted gikk også med i flammene.[3]

Opprøret var blitt anført av fire kvinner, hvorav Queen Mary var den ene. Tilnavnet queen var en hedersbetegnelse for de maktfulle kvinnene på plantasjene, som sto for organiseringen av fester, brylluper og ritualer.[4]

Til kvinnefengselet på Christianshavn[rediger | rediger kilde]

Myndighetene på Sankt Croix slo hardt ned på oppstanden, som endte med å koste omkring 100 arbeidere livet. 12 opprørere fikk dødsdom, mange ble idømt hardt arbeide mens Queen Mary og tre andre queens ble sendt til kvinnefengselet på Christianshavn i Danmark. Queen Mary hadde vært blant dem som brøt inn i husene og slo ting i stykker, og på plantasjen Punch hadde hun ropt at de som ville slukke ilden burde halshugges.[5] Hun fikk livstidsdom for «Delagtighed i Plyndring og Ildspaasættelse under Opstanden paa St. Croix i 1878».[1] Da hun ankom kvinnefengslet i 1882 medbrakte hun kun en ring og et par øreringer. Mary Thomas var her omkring 40 år gammel, hadde tre barn og var ugift.[3] Hun var tidligere straffet for å ha mishandlet et av sine barn, en anklage som ofte ramte kvinner som ikke adlød ordre.[4] I 1887 ble hun sammen med de andre opprørere sendt tilbake til Christiansted, hvor kvinnene utsto resten av livstidsdommene. Queen Mary døde i 1905.[5]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Vestindisk Pakhus' fasade mot havnen med skulpturen forestillende Queen Mary til høyre i bildet

Selv om Danmarks største arbeideroppstand ikke er særlig kjent i Danmark, hedres Queen Mary og de andre queens på Jomfruøyene som kvinner som tok kampen opp mot den undertrykkende overmakt.[6][5] Queen Mary er blitt en identitetsmarkør for befolkningen hovedsakelig viderelevert gjennom oral tradisjon, sang og fortellinger, da ingen av de fire ilddronninger har nedskrevet deres egen historie.[5] Den tidligere Kongevejen på St. Croix ble i 1972 omdøpt til Qeen Mary Highway som en hyllest til Mary Thomas. Selve begivenheten The Fireburn markeres årlig i Frederiksted med marsj, opptredener og taler.[5]

31. mars 2018 ble en skulptur av kunstnerne Jeanette Ehlers og La Vaughn Belle forestillende Queen Mary oppstillet foran Vestindisk Pakhus i København, som det første egentlige minne om kolonitiden på Jomfruøyene. Det var her varene fra Vestindien kom inn til København.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Albert Scherfig & Nicklas Weis Damkjær (1. oktober 2016). «Kvinderne i Danmarks største arbejderopstand». friktionmagasin.dk. Besøkt 27. mars 2017. 
  2. ^ Nicklas Weis Damkjær og Albert Scherfig (1. oktober 2016). «Danmarks største arbejderopstand er skrevet ud af historien». Information. Besøkt 27. mars 2017. 
  3. ^ a b «The three rebel queens». www.virgin-islands-history.org. Besøkt 27. mars 2017. 
  4. ^ a b c Gudrun Marie Schmidt (27. desember 2016). «Dansk kunstner rejser mindesmærke over vores fortid som kolonimagt». politiken.dk. Besøkt 27. mars 2017. 
  5. ^ a b c d e Rikke Lie Halberg og Bertha Rex Coley (2016). «Dansk Vestindien – fra dansk koloni til amerikansk territorium»: 99-107. Besøkt 27. mars 2017. 
  6. ^ Philip Sampson (8. mars 2017). «Fireburn-dronningerne – Danmarks glemte heltinder». pov.international. Besøkt 27. mars 2017.