Qasym-Jomart Toqaev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Qasym-Zjomart Toqajev»)
Qasym-Jomart Toqaev
Født17. mai 1953[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Almaty
BeskjeftigelsePolitiker (1992–), diplomat (1975–1992) Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktor nauk i statsvitenskap
Utdannet vedMGIMO
Det russiske utenriksdepartements diplomatakademi
EktefelleNadezhda Tokayeva (19802020)
FarKemel Toqayev
MorTurar Shabarbayeva
SøskenKarlyga Izbastina
BarnTimur Tokayev
PartiNur Otan
Amanat
NasjonalitetSovjetunionen
Kasakhstan
Utmerkelser
20 oppføringer
Vennskapsordenen (2004)
Parasat-ordenen
Æresordenen (2017)
Fedrelandsordenen
Nazarbajev-ordenen
Astana-medaljen
Medaljen til minne om tiåret for Kasakhstans uavhengighet
Minnemedaljen for tiåret for Kasakhstans parlament
Medaljen for tiårsjubileet for Astana
Det serbiske flaggs orden
Samveldeordenen
Medaljen til minne om Republikken Kasakhstan 25 års uavhengighet
3. klasse av Jaroslav den vises orden
Den gylne ørns orden
Nøytralitetens orden
«Қазақстан Республикасы Конституциясына 10 жыл» мерейтойлық медалі
Minnemedaljen for Republikken Kasakhstans tjue års selvstendighet
Medaljen i anledning medalje 20-året for Republikken Kasakhstans forfatning
Duslikordenen
Jaroslav den vises orden
Signatur
Qasym-Jomart Toqaevs signatur

Qasym-Jomart Kemelūly Toqaev (kasakhisk kyrillisk: Қасым-Жомарт Кемелұлы Тоқаев, russisk: Касым-Жомарт Кемелевич Токаев, født 17. mai 1953 i Almaty) er en kasakhstansk politiker som fra 20. mars 2019 er landets president. Han overtok presidentembetet etter Nūrsūltan Nazarbaev, som trakk seg fra stillingen etter å ha vært president siden Kasakhstan ble selvstendig. Toqaev har en karriere som diplomat og har vært Kasakhstans utenriksminister og statsminister samt senatspresident.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Toqaev er sønn av en forfatter og ble født inn i det som er beskrevet som en sovjetisk elitefamilie.[2]

Han er utdannet ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk (MGIMO).[3]

Sovjetisk og russisk diplomat[rediger | rediger kilde]

Etter å ha avlagt slutteksamen ved MGIMO i 1975, begynte han på en karriere i Sovjetunionens utenrikstjeneste og ved utenriksdepartementet i Moskva. Han har vært stasjonert i Singapore og Kina. I 1991, året da Kasakhstan ble selvstendig, arbeidet han ved den sovjetiske ambassaden i Beijing. Han fullførte Russlands diplomatakademi i 1992.[3]

Kasakhstansk diplomat[rediger | rediger kilde]

Toqaev som generaldirektør for FNs Genève-kontor

Toqaev ble i 1992 viseutenriksminister i hjemlandet Kasakhstan, for så å bli første viseutenriksminister året etter og utenriksminister i 1994.[3]

Han ble visestatsminister i mars 1999 og statsminister fra oktober samme år.[3] Han gikk av som statsminister i 2002 og gikk etter dette tilbake til utenriksdepartementet. Toqaev ble på nytt utenriksminister, en stilling han hadde fra fram til 2007.[3]

I 2007 ble han president i Kasakhstans senat. Fra samme år ble han med i Nur Otan-partiet, der han også sitter i partiledelsen.[3]

FNs generalsekretær utnevnte i mars 2011 Toqaev til generaldirektør for FNs Genève-kontor. [4] Samtidig ble han visegeneralsekretær og personlig representant for FNs generalsekretær ved Nedrustningskonferansen, der han også var konferansens generalsekretær.[3]

President[rediger | rediger kilde]

President Toqaev i møte med Russlands president Vladimir Putin 3. april 2019

Da Nūrsūltan Nazarbaev, som hadde vært president siden Kasakhstan ble selvstendig, trakk seg i mars 2019, ble Toqaev hans etterfølger i kraft av stillingen som senatspresident.[5] Toqaev ble innsatt i presidentembetet 20. mars 2019.[6]

Partiet Nur Otan nominerte så Toqaev til presidentkandidat i valget som ble utlyst til 9. juni 2019.[7] Det skjedde ved en partikongress ledet av Nūrsūltan Nazarbaev, partileder i Nur Otan.

I forbindelse med presidentvalget, som Toqaev var ventet å vinne, fant det sted demonstrasjoner og politiet pågrep både demonstranter og journalister.[8] Ifølge landets valgkommisjon vant Toqaev valget med 70,96 % av stemmene.[9] Den nærmeste rivalen, Amirzhan Kosanov, fikk 16,23 % av stemmene.[10] Internasjonale valgobservatører mente valget var fikset.[11] OSSEs valgobservasjon rapporterte om mangel på respekt for grunnleggende rettigheter og demokratiske standarder og fant omfattende uregelmessigheter ved avviklingen av valget.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Kassym-Schomart Tokajew, Munzinger IBA 00000031658, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Joanna Lillis: «Kazakhstan: A president called Tokayev. A future called Nursultan», Eurasianet, 20. mars 2019. Lest 1. juni 2019.
  3. ^ a b c d e f g «The President of the Republic of Kazakhstan» Arkivert 19. juni 2019 hos Wayback Machine., Kasakhstans presidentkontor. Lest 1. juni 2019.
  4. ^ «Secretary-General Appoints Kassym-Jomart Tokayev of Kazakhstan as Director-General, United Nations Office at Geneva», FN, 11. mars 2011. Lest 1. juni 2019.
  5. ^ «Kazakh leader Nazarbayev resigns after three decades», BBC News, 19. mars 2019. Lest 1. juni 2019.
  6. ^ «Qasym-Jomart Toqayev Takes the Oath of Office» Arkivert 1. juni 2019 hos Wayback Machine., Kazach TV, 20. mars 2019. Lest 1. juni 2019.
  7. ^ Assel Satubaldina: «Kazakh ruling party nominates incumbent President Tokayev as candidate for June 9 presidential election», Astana Times, 23. april 2019. Lest 1. juni 2019.
  8. ^ «Hundreds Detained In Kazakhstan As Nazarbaev's Chosen Successor Set To Win Presidential Election». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). 9. juni 2019. Besøkt 9. juni 2019. 
  9. ^ Zhussupova, Dilshat (10. juni 2019). «Tokayev wins Kazakhstan’s presidency with 70.76 percent of vote, official preliminary results say». The Astana Times (engelsk). Arkivert fra originalen 10. juni 2019. Besøkt 10. juni 2019. 
  10. ^ «Kazakh Human Rights Groups Demand Thorough Investigation Of Mass Detentions During Election». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). Besøkt 11. juni 2019. 
  11. ^ Lillis, Joanna (9. juni 2019). «Hundreds arrested as Kazakhs protest against 'rigged' election». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. juni 2019. 
  12. ^ «Potential for political reform left untapped in Kazakhstan’s early presidential election through lack of respect for fundamental freedoms and widespread voting irregularities, international observers say | OSCE». www.osce.org. Besøkt 10. juni 2019.