Pz 68

Pz 68
Produsent	Eidgenössischen Konstruktionswerkstätten
Produsert	390
Mannskap	4
	Tekniske data
Lengde	6 880
Bredde	3 140
Høyde	2 750
Toppfart	55 km/t
Motor	Dieselmotor
Motoreffekt	492 kW 660 hk
Drivverk	Belter
Bakkeklaring	410 mm
Vekt	39 700 kg
Maks grøftbredde	2 600 mm
Maks vadedybde	1 100 mm
Vertikalt hinder	750 mm
Klatrehelling	60 %
Sidehelling	30 %
Rekkevidde	330 km
	Annet
Hovedbestykning	105 mm kanon
Annen bestykning	2×7,5 mm mitr.
Pansring	120 mm maks.
	Pz 68 på Commons

Pz 68 er en sveitsisk stridsvogn med 105 mm kanon, produsert mellom 1971 og 1974. Den etterfulgte Pz 61 i tjeneste.

Historie og utvikling

Videreutvikling av Pz 61 av den føderale sveitsiske militærindustrien ved Thun, resulterte i Pz 68. Den første prototypen sto klar i 1968. De største forskjellene var stabilisering av hovedskytset, med kraftigere motor, modifisert kraftoverføring og bredere belter.

Mellom 1971 og 1974 ble 170 Pz 68, senere kalt Pz 68 Mk 1, levert til den sveitsiske hæren. I 1977 ble 50 Mk 2 levert, disse med varmemuffe for kanonen, et system for å trekke ut karbonmonoksid av lufta og vekselstrømsdynamo. I perioden 1978–79 ble 110 Mk 3 levert. Hovedforskjellen på disse var at de tok med alle forbedringene fra Mk 1 til Mk 2, samt hadde et større tårn.

Den siste produksjonsvarianten var Mk 4, hvorav 60 ble levert i perioden 1983–84. Disse er nesten identiske til Mk 3.

Flere forskjellige andre kjøretøyer, slik som brolegger og bergepanser, ble tatt fram, og i tillegg fikk en prototype påmontert en 120 mm kanon.

Teknisk

Vognføreren sitter framme i skroget, med vognkommandøren og skytteren til høyre i tårnet og laderen til venstre.

Kanonen er en Royal Ordnance L7 105 mm, som kan eleveres fra -10° til +21°. Den kan avfyre APDS, APFSDS, HE og røykgranater.

Motoren er en MTU MB 837 Ba-500 8-sylindret dieselmotor som gir 660 hk ved 2 200 omdreininger i minuttet. Den er montert bak i skroget, sammen med girkassen. 710 liter diesel bringes med i vogna.

Varianter

Mk 1: Levert mellom 1971 og 1974
Mk 2: 50 Mk 2 levert i 1977. Disse hadde varmemuffe for kanonen, et system for å trekke ut karbonmonoksid av lufta og vekselstrømsdynamo.
Mk 3: Hadde med alle forbedringene fra Mk 1 til Mk 2, samt et større tårn. I perioden 1978–79 ble 110 levert.
Mk 4: Den siste produksjonsvarianten, hvorav 60 ble levert i perioden 1983–84. Disse er nesten identiske til Mk 3.