Pupill
Pupillen er en åpning i midten av øyets regnbuehinne (iris). Den regulerer mengden av lys som treffer netthinnen. Pupillen er svart på farge fordi lyset taes opp av vev inne i øyet. Når lys treffer øyet, trekker pupillen seg sammen. Dette kalles pupillerefleksen. I sterkt lys har pupillen en diameter på ca. 1,5 mm og i halvmørke er størrelsen ca. 7,5 mm. Ulik pupillestørrelse kalles anisokori. Mennesket har en rund pupille, andre arter kan ha en oval eller spalteformet pupille.
Utvidelse av pupillen[rediger | rediger kilde]
Såkalte sympatiske nervefibre styrer muskelen dilatator pupillae. Når denne lille muskelen i øyets regnbuehinne trekker seg sammen, vil pupillen utvides (dilateres). Når en person er opphisset vil gjerne pupillen utvides. Adrenalin utvider pupillen. Enkelte psykedeliske stoffer, slik som LSD, og sentralstimulerende stoffer som kokain og MDMA kan også utvide pupillen. En øyelege kan utvide pupillene med øyedråper som inneholder det kjemiske stoffet atropin (også kalt belladonna). Det medisinske uttrykket for pupillens utvidelse er mydriasis.
Sammentrekning av pupillen[rediger | rediger kilde]
Sammentrekning av pupillen styres av såkalte parasympatiske nervefibre, som går gjennom den tredje hjernenerve, nervus oculomotorius. Disse fibrene går til en liten muskel i øyets regnbuehinne, som kalles sphincter pupillae. Når denne ringmuskelen trekker seg sammen, blir pupillen liten. Pilokarpin er et medikament som trekker sammen pupillen. Morfin, heroin og alkohol vil også gi liten pupille. Atropin, som utvider pupillen, virker egentlig ved å lamme ringmuskelen sphincter pupillae. Det medisinske uttrykket for pupillens sammentrekning er miosis.
Lysfølsomme ganglieceller i netthinnen[rediger | rediger kilde]
Noen, ca. 1-2%, av gangliecellene i netthinnen er selv lysfølsomme ved pigmentstoffet melanopsin. Det er disse som gjør at pupillens størrelse raskt kan reagere på lysnivået i omgivelsene.