Public switched telephone network

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Telefontornet i Stockholm omkring 1890 som spredte ledningene ut til telefonabonnentene.

Public switched telephone network (PSTN) også kjent som Plain Old Telephone System (POTS) er et linjesvitsjet telefonnettverk basert på kobberkabler. Linjesvitsjet betyr i denne sammenheng at forbindelsen (telefonsamtalen) etableres gjennom nettet basert på et gitt telefonnummer, forblir åpen og kobles ned igjen etter at samtalen er over.[1] Dette til forskjell fra et moderne pakkesvitsjet datanettverk hvor datastrømmen blir stykket opp og sendt som pakker til en adresse etter behov.

PSTN omtales ofte som analog telefoni til forskjell fra ISDN som er en digital variant, også denne linjesvitsjet.

Båndbredden for en standard telefonikanal er 3,1 kHz (300–3400 Hz) noe som kan sendes over rimelige ikke-tvunnede kobberkabler av tvilsom kvalitet uten problemer. På den tiden da PSTN ble benyttet fantes det ingen standarder for kvaliteten på kablingen som ble benyttet, i motsetning til i dag. Således var fenomener som kryss-snakk (eng.:cross-talk) (å høre naboen på linja) ikke uvanlig.

Et moderne PSTN telefoninett benytter som regel et pakkesvitsjet datanettverk mesteparten av veien fra mottaker til sender, unntatt den siste strekningen fra endesentralen og ut til abonnenten (eng.:last-mile) hvor eksisterende telefonkabler blir benyttet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «How Telephones Work». HowStuffWorks (engelsk). 1. april 2000. Besøkt 25. februar 2019.