Presidentvalget i Russland 2024

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Presidentvalget i Russland 2024 ble holdt 15. til 17. mars 2024.[1]

Kandidater[rediger | rediger kilde]

Sittende president Vladimir Putin ble gjenvalgt som president. Han hadde fått gjennomført lovendringer som gjør at han kan forbli president fram til 2036. Han er ikke medlem av noe politisk parti.

Aleksej Navalnyj, som har kritisert korrupsjon i Russlands ledelse, ønsket å stille som presidentkandidat. Han ble dømt etter en rettssak som Amnesty International har vurdert som politisk motivert, sendt til et fengsel i Sibir, og døde der plutselig i februar 2024, en måned før valget. Russiske myndigheter har hevdet at han døde av hjertestans. Myndighetene var tilbakeholdne med å utlevere kroppen hans, som viste seg å ha mange blåmerker. Hundrevis av russere som ønsket å legge ned blomster ved ulike minnesmerker for å ære ham, ble arrestert.

Yekaterina Duntsova forsøkte å bli presidentkandidat. Hennes politiske program var å få slutt på Russlands «spesielle militæroperasjon» mot Ukraina, starte demokratiske reformer, frigjøre politiske fanger inkludert Aleeksej Navaljyj, gjenopprette relasjoner med andre land, endre budsjettprioriteter, og støtte minoriteter, inkludert LGBT-personer. Hun ble avvist, offisielt begrunnet med stavefeil og andre feil i registreringsskjemaet.[2]

Boris Nadezjdin, som har sagt at Russlands president Vladimir Putin var blitt feilinformert av personer som hevdet at russiske invasjonsstyrker ville bli ønsket velkommen blant befolkningen i Ukraina, forsøkte å bli presidentkandidat. Dette krever 100 000 underskrifter. Han skaffet 104 000 underskrifter, men valgkomitéen valgte å underkjenne 8000 av disse, og godtok ikke de lange køene av nye personer som ønsket å gi støttende underskrifter.

Tidligere leder av Wagner-gruppen, Jevgenij Prigozjin, varslet at han ønsket å bli presidentkandidat. Flyet hans ble skutt ned og han omkom.

Igor Girkin, som var en sentral leder for russisk innmarsj på Krym-halvøya og i Donbas i 2014, ønsket å stille som presidentkandidat. Han har senere kritisert Putin og sitter per mars 2024 i fengsel.

Tidligere sjakkverdensmester og per 2024 regimekritiker Garry Kasparov har prøvd å stille som kandidat i tidligere presidentvalg i Russland, men har nå blitt definert som "utenlandsk agent" og har blitt oppført på en offentlig liste over "ekstremister og terrorister". Han lever i eksil.

Opposisjonspartiet Jabloko anså det som meningsløst å stille med kandidat.

Tre andre kandidater ble godkjent. Disse er Vladislav Davankov fra partiet Nytt Folk (anklaget for å være et liksom-opposisjonsparti), Leonid Slutsky fra «Det liberaldemokratiske partiet» (som ikke er liberalt eller demokratisk), og Nikolai Kharitonov fra kommunistpartiet (som støtter Vladimir Putin). Det er ikke ventet at noen av disse vil være i nærheten av å vinne. På spørsmål om hva som ville gjøre ham til en bedre kandidat enn Vladimir Putin, svarte Nikolai Kharitonov at det ikke ville være riktig av ham å si noe om det.[3]

Symbol og slagord[rediger | rediger kilde]

Symbolet for valget var en V i russiske farger. Mange stridsvogner som ble brukt under oppskaleringen av det russiske angrepet mot Ukraina i 2022 var merket med V, og denne bokstaven har senere blitt brukt som symbol for støtte for russlands krig mot Ukraina.

Slagordet for valget var "Sammen er vi sterke - Stem på Russland". Vladimir Putin har over lengre tid selv brukt slagordet "Sammen er vi sterke".[4]

Pressedekning[rediger | rediger kilde]

Alle store TV-stasjoner og aviser i Russland er kontrollert av den russiske staten. Disse er svært positive til Vladimir Putin som kandidat.

Kritikk av Vladimir Putin blir slått hardt ned på, i henhold til russisk lovgiving om "ekstremisme", "terrorisme", og kritikk av russiske militære styrker, særlig i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina 2022. Dette gjør det vanskelig å være opposisjonspolitiker.

Vladimir Putins pressetalsmann Dmitry Peskov hevdet i mars 2024 at demokratiet i Russland er det beste. Han har opplyst om at Russland ikke tolererer kritikk av demokratiet i Russland.[5] I august 2023 hevdet Peskov at presidentvalget i Russland ikke er demokrati, men dyrt byråkrati, og at det var åpenbart at Vladimir Putin ville få over 90 % av stemmene. Det var derfor «teoretisk» sett ikke nødvendig å gjennomføre valget.[6]

Kritikere av demokratiet i Russland blir ofte fengslet. Et eksempel er Romanov Ivanov, som fikk 7 års fengselstraff for å ha kritisert Russlands invasjon av Ukraina 2022 og ha skrevet om Butsja-massakren.

Valgdebatter[rediger | rediger kilde]

Vladimir Putin deltar ikke i valgdebatter. Ifølge hans pressetalsmann er han for opptatt med andre aktiviteter.[7]

Debatter med andre kandidater er lite viktige, siden disse kandidatene får lite dekning i de statskontrollerte massemediene.

Meningsmålinger[rediger | rediger kilde]

Det er vanskelig å finne troverdige meningsmålinger i Russland, men det er antatt at Vladimir Putin leder stort foran alle andre kandidater.

Okkuperte områder[rediger | rediger kilde]

Valget gjennomføres også i okkuperte og annekterte områder, som Transnistria i Moldova, og Krym, deler av Donetsk, deler av Luhansk, deler av Kherson og deler av Zaporizjzja i Ukraina. Etter folkeretten er det ulovlig å arrangere valg i okkuperte områder.[8]

I de okkuperte områdene i Ukraina har det vært mulig å forhåndstemme siden februar 2024. Russiske valgfunksjonærer har gått fra dør til dør med valgurner for å få innbyggerne til å stemme, overvåket av russiske soldater.[9]

Påvirkning av velgere[rediger | rediger kilde]

Den russiske staten har et omfattende program for å overvåke velgere og påvirke velgere til å stemme på Vladimir Putin. Dette inkluderer blokkering av mange utenlandske nettsteder på internett, overvåking av russiske sosiale medier på internett, sensur av massemedia, produksjon av patriotiske filmer, konfiskering av utstyr som kan brukes til å motta ukrainsk TV, etablering av systemer for å forstyrre TV-signaler fra Ukraina, med mer.[10] Statsansatte blir presset til å stemme.[11]

Valgobservatører[rediger | rediger kilde]

Russland er medlem i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE. Medlemmene i OSSE har forpliktet seg til å invitere observatører fra OSSE ved valg som et bidrag til å sikre at valgene er frie og rettferdige. Russland har ikke invitert OSSE til presidentvalget i 2024, til tross for et klart uttrykt ønske fra OSSE.[12]

Demonstrasjoner mot valget[rediger | rediger kilde]

Aleksej Navalnyj, og senere hans enke Julia Navalnaja, har oppfordret det russiske folk til å stemme på noen andre enn Vladimir Putin klokken 12 på valgdagen 17. mars. Russiske myndigheter har hevdet at dette er ulovlig.[13]

Valggjennomføring[rediger | rediger kilde]

Valget gjennomføres delvis elektronisk. Dette gjør det vanskelig å kontrollere om valget blir gjennomført uten valgfusk.

Motivasjon[rediger | rediger kilde]

Carl Henrik Knutsen, professor og forskningsgruppeleder ved Institutt for statsvitenskap på UiO, hevder at det er flere grunner til å avholde valg i diktaturer:[14]

  • Skape et inntrykk av legitimitet for ledelsen
  • Hente informasjon om hva folket mener i ulike deler av landet
  • Demonstrere styrke for at folket skal holde seg i ro

Valgresultat[rediger | rediger kilde]

Ved valgets start forhåndsgratulerte Charles Michel, president i Europarådet, Vladimir Putin med valgseieren, og la til «Ingen opposisjon, ingen frihet, intet valg».[15]

Ifølge russiske myndigheter er dette det foreløpige resultatet etter rapportering fra valgkretser som utgjør 61.22 % av stemmene:

KandidatPartiStemmer%
Vladimir PutinUavhengig41 198 79188.54
Nikolay KharitonovKommunistpartiet1 975 6984.25
Vladislav DavankovNytt folk1 885 7554.05
Leonid SlutskyDet liberaldemokratiske partiet1 472 8313.17
Ugyldige stemmer
Totalt46 533 075100.00
Kilde: Central Electoral Commission


Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

  • Norge:
Det såkalte valget i Russland var verken fritt eller rettferdig gjennomført. Det har ikke vært et valg slik vi kjenner det fra demokratier.
Dette er et alvorlig brudd på folkeretten.
Utenriksminister Espen Barth Eide[16]
  • Ukraina:
[Putin] har rett og slett har blitt syk av makten og gjør alt for å styre på livstid.
President Volodymyr Zelenskyj[16]
  • USA:
Det russiske valget er åpenbart hverken fritt eller rettferdig gitt hvordan Hr Putin har fengslet politiske opponenter og hindret andre fra å stille som kandidater
Talsperson for USAs Sikkerhetsråd[17]
  • Tyskland
Pseudo-valget i Russland er hverken fritt eller rettferdig. Resultatet overrasker ingen. Putins styre er autoritært, han baserer seg på sensur, undertrykking og vold. "Valget" i de okkuperte territoriene i Ukraina er ugyldig & et nytt brudd på internasjonal lov.
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock[18]
  • Storbritiannia:
Stemmelokalene har stengt i Russland, etter gjennomføring av valg på ukrainsk territorium, mangel på valgmuligheter for velgere, og ingen uavhengig overvåking fra OSSE (Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa). Det er ikke slik frie og rettferdige valg ser ut.
Utenriksminister David Cameron[18]
  • Polen:
Fra 15. til 17. mars 2024 ble et såkalt presidentvalg gjennomført i Russsland. Stemmegivingen fant sted under ekstrem undertrykkelse av samfunnet, hvilket gjorde det umulig gjøre et fritt, demokratisk valg
Det polske utenriksdepartementet[18]
  • Helsingforskomiteen:
Dette resultatet er forutbestemt, og selvfølgelig er det ikke reelt. Vi trenger ikke forholde oss til det. Valglokalene har fått beskjed om at de må gi fine tall, og det gir de på bestilling
Inna Sangadzhieva[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Presidentvalg i Russland avholdes 17. mars 2024», VG, 7. desember 2024
  2. ^ «Russian presidential hopeful loses appeal against authorities’ refusal to register her for the race», AP News, 27. desember 2023
  3. ^ «Russia election: Stage-managed vote will give Putin another term», BBC, 13. mars 2024
  4. ^ «Russian Election Authorities Pick Pro-War Symbol, Putin’s Favorite Slogan for Presidential Campaign Promo», The Moscow Times, 14. mars 2024
  5. ^ «Kremlin: Russia’s democracy is ‘the best’ in the world», Politico, 6. mars 2024
  6. ^ «Kremlin Spokesman Claims Putin Will Easily Win Reelection Next Year», Radio Free Europe/Radio Liberty, 7. august 2023
  7. ^ «Putin to Skip Presidential Debates, Kremlin Says», The Moscow Times, 16. februar 2024
  8. ^ «Ukraina avfeier russisk valg i okkuperte områder som ulovlig», ABC Nyheter, 14. mars 2024
  9. ^ «In Photos: Russia Opens Voting in Occupied Ukrainian Territories, Frontline Areas», The Moscow Times, 11. mars 2024
  10. ^ «Kremlin leaks: Secret files reveal how Putin pre-riggeddd his reelection», VSQuare (Delfi i Estland, Frontstory i Polen, Expressen i Sverige, og Paper Trail Media i Tyskland), 26. februar 2024
  11. ^ «Putin-kritiker til VG: Slik rigges valget», VG, 17. mars 2024
  12. ^ «Russian Federation flouts international commitments once again with decision not to invite OSCE observers to presidential election», OSSE, 24. januar 2024
  13. ^ «- Tvinges til å stemme», Dagbladet, 15. mars 2024
  14. ^ «Vladimir Putin på valg: – En kjempestor risiko», Nettavisen, 16. mars 2024
  15. ^ «EU-presidenten gratulerer Putin med valgskred», Adresseavisen, 15. mars 2024
  16. ^ a b c «Putin gjenvalgt som president - 87,8 prosents oppslutning», VG, 17. mars 2024
  17. ^ «Putin wins Russia election in landslide with record turnout, early results show», Reuters, 17. mars 2024
  18. ^ a b c «How US, UK Reacted To Putin's Landslide Victory In Russian Presidential Poll», NDTV, 17. mars 2024