Prehistorisk krigføring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Artikkelen inngår i serien om

Militærhistorie

Napoleon
Eraer

Prehistorisk

Oldtiden

Middelalderen

Tidlig moderne

1800-tallet

1900-tallet

Moderne

Krigføring

Sjøkrig

Luftkrig

Krigføring i rommet

Maktmidler

Atomkrig

Biologisk krigføring

Brannkrig

Kjemisk krigføring

Operasjonsformer

Manøverkrigføring

Utmattelseskrigføring

Asymmetrisk krigføring

Beleiring

Amfibisk krigføring

Alpin krigføring

SIBO

Skyttergravskrig

Geriljakrig

Lister

Liste over kriger

Liste over slag

Liste over beleiringer


Med prehistorisk krigføring menes krigføring før skrivekunsten, statsdannelser og andre større sosiale strukturer.

Når krigføringen tok til er fremdeles et emne under debatt. Man har funnet neandertalere med spydspisser fast i skjelettet, men ingen indikasjoner på at det var annet enn drap. Ikke før buen var oppfunnet finner man hulemalerier som viser grupper av mennesker i kamp med hverandre.

Fortifikasjoner og bymurer kunne brukes både til forsvar og som beskyttelse mot oversvømmelser og ville dyr. De tidligste vi kjenner er i Jeriko, bygget rundt 8000 f.Kr.. MaorieneNew Zealand satte også opp tusenvis av befestninger, i en periode hvor det var nær kontinuerlige kamper på øyene. Disse viser at det var en betraktelig sosial orden til stede, noe som tyder på at de kan ha kunnet bedrevet organisert krigføring.

Størrelsen på prehistoriske arméer er under debatt. De som ikke aksepterer tanken på prehistorisk krig argumenterer at folketettheten var for lav til å tillate noe annet enn streifende gjenger på et par dusin menn. Dette støttes av Amarnabrevene, som beskriver at 20 bevæpnede mann var i stand til å terrorisere byer i et helt område.

Bevæpningen i perioden var først klubber og spyd, senere slynger og buer. Man har funnet våpen av kobber, men kobberets egenskaper tyder på at de har hatt seremoniell funksjon.