Potetkreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Potetkreft
Potet angrepet av Synchytridium endobioticum
Potet angrepet av Synchytridium endobioticum
Vitenskapelig(e)
navn
:
Synchytrium endobioticum
Norsk(e) navn: potetkreft
Hører til: Synchytrium,
Synchytriaceae,
sopper
Habitat:
Utbredelse:

Potetkreft (Synchytrium endobioticum) er en fryktet potetsykdom som skyldest lavtstående algesopp. Den skader ikke potetplantene direkte, men ødelegger avlingen ved at knollene blir helt eller delvis omdannet til blomkållignende, uspiselige svulster som lett råtner. Sykdommen ble oppdaget i 1890-årene og har vært kjent i Norge siden 1914. Den var lenge en av de verste skadegjørerne i potetdyrkingen i Norge. Den er avhengig av høy jordfuktighet, og var særlig et problem i kyststrøkene med kalde og fuktige somre. Det offentlige har vært involvert i bekjempelsen ved å foreta potetkreftkontroller og ved å forby dyrking av andre enn kreftimmune potetsorter på smittet og tilgrensende jord, samt å forby transport av poteter fra karanteneområder.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Poteter som er angrepet av soppen har ertestore eller større utvekster med utgangspunkt i groene. I disse utvekstene finnes det store mengder tykkveggede hvilesporer som sprer seg om råte angriper utvekstene slik at de åpner seg. Hvilesporene kan våre spiredyktige i 20-30 år, og kan spres med vann over korte avstander og med redskaper og jord over lengre avstander.[1] Når soppen spirer dannes svermesporer som angriper unge potetknoller. Sporene trenger inn i poteten og fører til kraftig delingsaktivitet som viser seg som utvekster som vokser utover sommeren. Det dannes sommersporangier som igjen frigir svermesporer som kan infisere samme knoll, noe som gjør at man kan få store utvekster som vist på bildet.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Soppen kom trolig til Europa fra Sør-Amerika i 1880-årene og har vært påvist i alle fylker i Norge bortsett fra innlandsfylkene Hedmark og Oppland og de to nordligste fylkene Troms og Finnmark. Nye potetsorter er resistente mot den vanligste arten av soppen, mens eldre sorter som mandelpotet og gulløye og såkalte landsorter ikke er det. Den blir således ikke regnet som noe praktisk problem i potetdyrking i Norge i dag.[1]

Meldeplikt[rediger | rediger kilde]

Potetkreft er en sykdom som er meldepliktig, slik at man etter Matloven og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere er pliktig å melde fra til Mattilsynet dersom man oppdager sykdommen.

Historisk informasjon om potetkreft[rediger | rediger kilde]

Informasjon om potetkreft kan finnes i arkiver etter Landbrukskontor og Jordstyrer. Deres oppgaver var blant annet å påvise om potetkreft eksisterte innenfor området de var satt til å forvalte. Om slik smitte ble funnet skulle disse organene sette igang tiltak for å hindre spredning. Som følge av dette er brorparten av arkivaliene etter denne virksomheten kontrollsedler som viser om/når de enkelte bønder har fått påvist potetkreft, om de ligger utsatt til i forhold til naboer med dette problemet og hvilke typer poteter som har blitt benyttet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Arild Sletten (2005). «Potetkreft». Infoserie om karanteneskadegjørere. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]