Portal:Israel/Utvalgt biografi/3
Golda Meir (hebraisk: גולדה מאיר; arabisk: جولدا مائير) (født 3. mai 1898, død 8. desember 1978, kjent som Golda Myerson fra 1917–1956) var fjerde statsminister av og en av grunnleggerne av Staten Israel. Hun ble beskrevet som «jernkvinnen» av israelsk politikk, og David Ben-Gurion pleide å kalle henne «den eneste mannen i regjeringen».
Meir ble født Golda Mabovitz (ukrainsk: Голда Мабович) i Kiev i Det russiske keiserdømmet (nåværende Ukraina). Som åtteåring emigrerte hun sammen familien sin til Milwaukee, Wisconsin, i 1906. I USA utdannet hun seg til lærer, og giftet seg med Morris Meyerson i 1917. I 1921 emigrerte de til Palestina, som da var en del av Det osmanske rike. Der bosatte de seg først i en kibbutz, for å så flytte til Tel Aviv i 1924.
Siden da innehadde hun en rekke forskjellige stillinger i fagforeningen og kommunale nemnder. Meir var en av de 24 personene, hvorav kun to var kvinner, som skrev under på den Israels selvstendighetserklæring den 14. mai 1948. Hun ble valgt inn i Knesset for Mapai i 1949 og satt der uavbrutt frem til 1974. I løpet av denne perioden var hun arbeiderminister (1949–1956) og utenriksminister (1956–1966), og fra 1969 til 1974 satt hun som statsminister.