Pompeiansk stil
Pompeiansk stil er navn på stilen i romersk dekorativt veggmaleri fra ca. 150 f.Kr.–100 e.Kr. Navnet kommer fra det viktigste funnsted av veggmalerier, Pompeii.
Pompeiansk stil kan deles i fire stilperioder:
- Første stil (ca. 150–80 f.Kr.), «murverkstilen»: Veggmaleri som imiterer ulik farget stein slik at veggen ser ut til å være dekket av kvadre.
- Andre stil (ca. 80 f.Kr.– Kr.f.), «arkitekturstilen»: Illuderer arkitektur som åpner seg ut mot arkitekturscener og landskaper med mennesker og dyr.
- Tredje stil (1. årh. e.Kr.), «ornamentstilen»: Lett og luftig stil hvor skinnarkitektur og veggflater vektlegges.
- Fjerde stil (1. årh. e.Kr.), «fantasistilen»: En mer «barokk» utgave av andre stil, hvor man forsøkte å kombinere andre stils romlighet og tredje stils eleganse.
Stilen etter 1748[rediger | rediger kilde]
Den vitenskapelige og kunstneriske interessen for - og distinksjonen mellom - gresk og romersk antikk, ble styrket etter at utgravingene av romersk kunst i Pompeii startet i 1748 og etter at den første seriøse dokumentasjonene av klassisk gresk arkitektur ble publisert av både tyske, franske og engelske historikere mellom 1752 og 1764[1]. Dette ble en viktig forutsetning klassisismen som med tiden avløste barokken og rokokkoen. I Norge finner man innslag av pompeiansk stil i klassisistiske stiler som Louis-seize og empire og i påfølgende periode preget av historisme.
To sentrale verk i Norge finner en i interiøret i Den daglige spisesal på Det kongelige slott, hvor slottsarkitekt Linstow valgte en pompejansk Decoration, i lett stil med livlige farger. Vegg- og takmaleriene ble utført av Peter Frederik Wergmann i 1841.
På Baroniet Rosendal ble det også innredet et pompeianske værelse, trolig i forbindelse med kronprins Carls besøk i 1856. Det pompeianske værelset har dekor og møbler i pompeiansk stil og gipsrelieffer av billehugger Bertel Thorvaldsen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Blant annet Comte de Caylus' Recueil des Antiquités (1752), Johann Joachim Winckelmanns Gedanken über die Nachahmung der griechischen Werke (1754) m.fl., Julien-David Le Roys Les ruines des plus beaux monuments de la Grèce (1758), og James Stuart og Nicholas Revetts The Antiquities of Athens 1762-1816.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Kunsthistorie.com Arkivert 28. oktober 2021 hos Wayback Machine.
- SNL
- Kongehuset