Polysyntetiske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Polysyntetiske språk er syntetiske språk som bruker ekstra mange morfemer (ordbestanddeler med egen betydning) for å danne ord. Flere leksikalske og grammatiske elementer blir satt sammen til et komplekst ord, som i ekstreme tilfeller kan tilsvare en hel setning i et europeisk språk.

Typisk for polysyntetiske språk er dermed at de benytter lange «setningsord», som for eksempel yupik-ordet tuntussuqatarniksaitengqiggtuq, som betyr «Han hadde enda ikke sagt igjen at han ville gå på reinsdyrjakt». Ordet består av morfemene tuntu-ssur-qatar-ni-ksaite-ngqiggte-uq, og representerer betydningene <reinsdyr><jakt><fremtid><å si><negasjon><igjen><tredje person singular indikativ>. Bortsett fra tuntu, reinsdyr, kan ingen av morfemene brukes alene.

Graden av syntetiskhet er antall morfemer per ord. Polysyntetiske språk har altså et høyt antall morfemer per ord.

Eksempler på polysyntetiske språk er grønlandsk, inuktitut, mohawk, klassisk ainu, nahuatl, cherokee og en rekke andre språk fra Amerika, Sibir, Kaukasus og det nordlige Australia.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.