Hopp til innhold

Plumbata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Plumbata-spiss med blylodd rundt shanken
Plumbata-spiss med blylodd rundt shanken

En plumbata (lat.), flertall plumbatæ eller plumbatae, var en type kort kastespyd eller dartpil som ble brukt som våpen i antikken og middelalderen. For å ha tilstrekkelig tyngde til å fungere som våpen, satt det et blylodd bak spissen. Navnet plumbata kommer fra plumbum, det latinske ordet for bly. De ble også referert til som martiobarbulum, som trolig betyr «Mars' lille pigg/brodd».[1] Selv om slike kastepiler ble brukt helt fra antikkens Hellas 500 f.Kr, er de best kjent fra Romerriket.

Plumbata i bruk

[rediger | rediger kilde]

Den beste beskrivelsen av plumbatae i bruk kommer fra Vegetius' De re millitare fra slutten av 300-tallet. Han beskrev hvordan to legioner stasjonert i Illyria var så dyktige med sine kastepiler at legionærene selv fylte samme rolle som bueskyttere. Hver legionær bar fem plumbatae på baksiden av skjoldet, og når de ble kastet kunne de såre både fiendens menn og hester før de rak fra til de romerske rekkene.[2]

Eksperimenter antyder at pilene ble holdt med tommel og pekefinger bak styrefjærene, og kastet, enter ved overarmskast eller underarmskast. Styrefjærene stabiliserte pilen etter kort flukt. Kastet på denne måten kan en plumbata enkelt kastes 60 til 70 meter. Blyvekten vil gjøre pilen farlig over hele denne avstanden, og ikke bare på nært hold.[3]

Kastespyd og kastepiler var fortsatt i bruk i middelalderen. I britisk loviging hadde alle menn i egnet alder plikt til å trene med langbue eller kastepiler, og denne treningen er muligens utgangspunktet for dart.[4]

Konstruksjon

[rediger | rediger kilde]

En plumbata var en kort pil. Den var vanligvis noe tykkere enn en pil for bueskyting, men ikke mer enn 20-40 cm lang. Bakerst hadde den styrefjær av fjær eller lær. Fremst på treskaftet satt en liten blyvekt. En kort pilspiss med tange eller dølle gikk gjennom blyloddet og var festet til treskaftet. Spissen kunne ha mothaker, og hadde ofte en lang shank slik som de romerske pilae.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Völling, T. (1991): Plumbata - Mattiobarbulus - Martzobarboulon? Bemerkungen zu einem Waffenfund aus Olympia, i Archäologischer Anzeiger, side 287–98
  2. ^ Vegetius, P.F.R. (390). «The Military Institutions of the Romans (De Re Militari)». Digital attic. Arkivert fra originalen 6. mai 2021. Besøkt 13. august 2016. 
  3. ^ Emery, J. (2010). «Experimenting with Plumbatae and Observations on their Behaviour» (PDF). Masteroppgave ved University of Wisconsin-La Crosse. Besøkt 13. august 2016. 
  4. ^ Finn, T. (1981). Pub games of England (2nd ed. utg.). Cambridge: Oleander Press. ISBN 0-900891-67-X. 
  5. ^ «Iron and lead plumbata». Roman artifacts.com. 2014. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 13. august 2016.