Pirquet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Våpen for den friherrelige slekten Pirquet von Cesenatico

Pirquet (i dag egentlig Freiherr Pirquet von Cesenatico, genannt de Merdaga, kort von Pirquet) er en opprinnelig vallonsk (fransk-belgisk) slekt. Familien er en gammel patrisierslekt fra Fyrstbispedømmet Liège. Jean Martín de Pirquet virket som kommandant i det fyrstbiskoppelige nasjonalregiment og mottok 14. mai 1742 en adelsstadfesting fra fyrstbiskopen.

Peter Pirquet, kalt de Merdaga (1781–1861) trådte i østerriksk tjeneste som kadett i 1799, gjorde seg bemerket som østerriksk offiser under Napoleonskrigene og ble senere generalfelttøymester (den nest øverste generalsrang). Han regnes gjerne som den siste valloneren som trådte i Habsburgmonarkiets militærtjeneste. Peter Pirquet mottok i 1813 ridderkorset av Den militære Maria Teresia-ordenen (datert til 1809). I 1818 ble han opptatt i den østerrikske friherrestanden, med navnet Freiherr Pirquet von Cesenatico.[1] Cesenatico er en by i Italia, som Peter Pirquet ledet et vellykket angrep på 23. april 1815. Han ble gift i 1825 med Johanna Freiin von Mayern, og var far til Anton Freiherr Pirquet von Cesenatico (1826–1848) som falt i Rivoli i 1848 og som posthumt mottok ridderkorset av Den militære Maria Teresia-ordenen, og til Peter Zeno von Pirquet, som var en kjent politiker i Østerrike-Ungarn på 1800-tallet som riksdags- og landdagsmedlem. Han var gift med Flora Freiin von Pereira-Arnstein, som tilhørte en jødisk bankierfamilie fra Wien. De var foreldre til barnelegen og immunologen Clemens von Pirquet (1874–1929), som bl.a. er opphavsmann til begrepet allergi og til den tidligere dominerende tuberkulosetesten pirquetprøven («Pirquet»), og til rakettforskeren Guido von Pirquet (1880–1966), som har fått krateret PirquetMånen oppkalt etter seg.

Idag lever medlemmer av slekten i ulike land.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ J. Strack, Nekrolog: Peter Freiherr v. Pirquet Mardaga-Cesenatico, in: Österreichische Militärische Zeitschrift, herausgegeben von V. Streffleur, 3. Jg. (1862), Bd. 1, S. 315ff.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • C. v. Wurzbach, Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich, Bd. 22, Wien, 1870, S. 342ff.
  • J. Hirtenfeld, Der Militär-Maria-Theresien-Orden und seine Mitglieder, Wien, 1857, S. 949ff. und S. 1748.
  • Elsbeth Hoff: Das Leben und Wirken des Wiener Klinikers Clemens Freiherr von Pirquet. Nolte-Verlag, Düsseldorf 1938
  • Richard Wagner: Clemens von Pirquet. His life and work. Hopkins Press, Baltimore, Md. 1968
  • Hans Asperger: Pirquet von Cesenatico, Klemens Frh.. I: Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Band 8. Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1983, ISBN 3-7001-0187-2, S. 39 f.