Pinnekart
Pinnekart var en maritim oppfinnelse laget og utnyttet av marshalleserne til å navigere i Stillehavet ved kano utenfor kysten av Marshalløyene. Pinnekart ble ikke laget og brukt av alle øyboerne på Marshalløyene. Bare noen få forsto kartene, og kunnskapen ble videreført i arv fra far til sønn. For å utnytte kunnskapen til disse navigatørene seilte femten eller flere kanoer sammen i en skvadron.
Det var ikke før på 1800-tallet kunnskapen ble nedtegnet. En stedlig misjonær rapporterte om kartene i 1860-årene, og i 1890-årene ble de grundig beskrevet av en marineoffiser, kaptein Winkler av den tyske keiserlige flåte.[1][2] Winkler var sjef på SMS Bussard, stasjonert i 1896 på Marshalløyene, som på den tiden var under tysk styre; Winkler beskrev senere systemet i en publikasjon i 1898. Winkler ble så fascinert av pinnekartene at han gjorde en stor innsats for å finne ut navigasjonsprinsippene bak dem, og overbeviste marshallesiske navigatører om å fortelle ham hvordan pinnekart ble brukt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Korvettenkapitän Winkler (1898). «Ueber die in früheren Zeiten in den Marschall-Inseln gebrauchten Seekarten, mit einigen Notizen über die Seefahrt der Marschall-Insulaner im Allgemeinen». Marine-Rundschau. 10 (Juli bis Dezember): 1418–39.
- ^ Finney, Ben. «13: Nautical Cartography and Traditional Navigation in Oceania» (PDF). I Woodward, David. The History of Cartography. 2.3: Cartography in the Traditional African, American, Arctic, Australian, and Pacific Societies. s. 476.