Pietà

Pietà (italiensk: «fromhet»)^[1] er en betegnelse på en billedlig representasjon av jomfru Maria som sørger over sin sønn Jesus mens hun holder hans døde legeme i armene. Denne scenen ble et yndet motiv for kunstnere i den italienske renessansen, og er siden 1300-tallet fremstilt i tusenvis av malerier og skulpturer, ofte som en del av utsmykningen i katolske kirker.

Michelangelos pietà (skulptur)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Pietà (Michelangelo)

Ordet er også brukt som egennavn for den mest berømte pietà av alle: Michelangelo Buonarrotis marmorskulptur, utført i 1499, og utstilt i Peterskirken i Roma. Skulpturen er et lysende eksempel på kunnskap om anatomi og på den nyplatonske teorien om at kroppens skjønnhet er er uttrykk for åndens. Skulpturen demonstrerer renessansens forkjærlighet for pyramidal oppbygning.