Pietà (Michelangelo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Michelangelos Pietà

Pietà (1498–1499) av Michelangelo er en marmorskulptur i Peterskirken i Roma, den første av et antall verker over det samme temaet av håndverkeren selv. Statuen ble bestilt av den franske kardinalen Jean de Billheres, som representerte Michelangelo i Roma. Den ble laget for kardinalens begravelsesmonument, men ble i det attende århundre flyttet til det første kapellet til høyre når en kommer inn i basilikaen.

Michelangelo hugget, i løpet av mindre enn to år, en av de mest bemerkelsesverdige skulpturene som noensinne er skapt ut ifra en enslig marmorsten. Hans fortolkning av pietàen er vidt forskjellig fra de som tidligere er skapt av andre håndverkere. Michelangelo bestemte seg for å skape en ung, rolig og himmelsk jomfru Maria istedenfor en sorgfull og eldre kvinne.

Michelangelo, som ofte var arrogant i møte med andre og konstant misfornøyd med seg selv, så på håndverket som om det kom fra indre påvirkning og fra kultur. I motsetning til rivalen Leonardo da Vincis idéer, så Michelangelo på naturen som en fiende som var nødt til å overvinnes. Skikkelsene han laget er kraftfulle og dynamiske; hver på sin plass og utenfor omverdenen. For Michelangelo gikk billedhuggerens arbeide ut på å frigi formene som allerede befant seg i stenen. Han trodde at enhver sten hadde en iboende skulptur, og at det å skulptere simpelthen gikk ut på å hugge vekk alt som ikke hørte statuen til.

Giorgio Vasari forteller at kort etter installasjonen av pietàen, overhørte Michelangelo noen som mente at dette var verket til en annen billedhugger, Cristoforo Solari. Dette førte til at Michelangelo risset inn MICHAELA[N]GELUS BONAROTUS FLORENTIN[US] FACIEBA[T] (Michelangelo Buonarroti, Firenze, lagde den) på skulpturen. Det var det eneste verket han signerte. Han angret senere på sitt utbrudd av stolthet og lovte aldri å signere flere verker med sine hender.

Se også[rediger | rediger kilde]