Pieter Geyl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pieter Geyl
PieterGeijl.gif
FødtPieter Catharinus Arie Geyl
15. desember 1887[1][2][3][4]
Dordrecht, Dordrecht[2]
Død31. desember 1966[1][2][3][4] (79 år)
Utrecht[5][2]
Utdannet ved Universitetet i Leiden
Beskjeftigelse Historiker, politiker, universitetslærer
Nasjonalitet Kongeriket Nederlandene
Medlem av Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelser P.C. Hooft-prisen (1957), Pour le Mérite for vitenskap og kunst

Pieter Catharinus Arie Geyl (født 15. desember 1887 i Dordrecht, død 31. desember 1966) var en nederlandsk historiker.

Geyl fikk et professorat i nederlandsk historie ved University of London som han hadde fra 1919 til 1935 og professor ved universitetet i Utrecht fra 1936–58. I 1940 skulle Geyl utgi en artikkel om Napoleon. Det hadde blitt skrevet før Nederland ble okkupert av Nazityskland, men da det skulle utgis fryktet forlaget at hovedpersonen skulle bli sammenlignet med Hitler. Høsten 1940 ble Geyl holdt som gissel og sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald i 13 måneder. Frem til februar 1944 ble Geyl sittende i tysk fangenskap.

Hans hovedverk er Geschiedenis van de Nederlandse Stam og er et av de viktigste verkene i nederlandsk historieforskning. Utenfor Nederland er han mest kjent for sine historiografiske arbeider, som Use and Abuse of History fra 1955. Denne kom i norsk utgave i 1965 Bruk og misbruk av historien. Geyl var en kritiker av den britiske historikeren Arnold Toynbees teorier.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb126087590
  2. ^ a b c d Catalogus Professorum Academiae Rheno-Traiectinae, 5. feb. 2019, 667
  3. ^ a b KNAW Past Members, 9. okt. 2017, Pieter C.A. Geyl, PE00000389
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Pieter Geyl, w6zh0vsb
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]