Pierre Henri Leroux
| Pierre Henri Leroux | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pierre-Henri Leroux 7. apr. 1797[1][2]  Paris | ||
| Død | 12. apr. 1871[3][4][1][2] (74 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker, filosof, redaktør, oversetter, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Jules Leroux | ||
| Nasjonalitet | Fransk | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Utmerkelser | Concours général | ||
Pierre-Henri Leroux (1797–1871) var en fransk filosof og publisist.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Pierre Leroux etablerte i 1824, sammen med Paul-François Dubois, den liberale ukeavisen Le globe, som i 1831 ble organ for saintsimonismen. Leroux tok senere avstand fra bevegelsen på grunn av uvilje mot Barthélemy Prosper Enfantins idéer om «fri kjærlighet». I årene etter 1832 redigerte han Revue encyclopédique, sammen med Hippolyte Carnot. I årene 1838–1843 jobbet han med (det ufullendte) åttebindsverket «Encyclopédie nouvelle», sammen med Jean Reynaud. I 1841 startet han utgivelsen av «Revue indépendante», sammen med George Sand og Louis Viardot). I 1843 etablerte Leroux et assosiasjonstrykkeri i Boussac, som fra 1845 utga «Revue sociale». Han ble i 1848 valgt til den konstituerende og i 1849 i legislative forsamling,[klargjør] der han tilhørte ytterste venstre. Etter å ha blitt landforvist etter statskuppet 2. desember 1851,[bør utdypes] bodde han en tid på Jersey som bonde. I 1869 vendte han tilbake til Frankrike.[trenger referanse]
I svenske Nordisk Familjebok vurderes hans virke slik:
- «Leroux var mer en grublende idealist enn en revolusjonær. Hans tankestruktur er en uordnet blanding av filosofisk panteisme og eldre religiøse tradisjoner (fra buddhisme, kristendom osv.). Innen nasjonaløkonomien var synspunktene hans vaklende. Han ønsket ikke avskaffelse av familien og eiendomsretten, men han forfektet en ny, «sosialisme» eller sosialistisk samfunnsorganisering som kunne tillate individets uhemmede utvikling.»
Pierre Leroux ble ansett som leder av den «humanitære» skole[trenger referanse] og hadde en tid mange disipler (som Félicité de Lamennais og George Sand). Blant hans arbeider kan nevnes Réfutation de l'éclectisme (1839), De l'humanité, de son principe et de son avenir (2 bind, 1810; 2. opplag 1845) og det sosialfilosofiske diktet La grève de Samarez (1864).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 32631, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6d2202w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Rogio person-ID p=pierre;n=leroux;oc=1[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID lerouxpierr[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- J. Maîtron (ed. by), Dictionnaire biographique du mouvement ouvrier français. Première partie: 1789-1864 (Paris, 1964): t. II, pp. 501–503.
- Jack Bakunin, Pierre Leroux and the birth of democratic socialism, 1797-1848 (New York, 1976)
- Jacques Viard, Pierre Leroux et les socialistes européens (Arles, 1982)
- Armelle Le Bras-Chopard, De l'égalité dans la différence : le socialisme de Pierre Leroux (Paris, 1986)
- Marisa Forcina, I diritti dell’esistente. La filosofia della “Encyclopédie nouvelle” (1833-1847) (Lecce, 1987)
- Barbel Kuhn, Pierre Leroux: Sozialismus zwischen analytischer Gesellschaftskritik und sozialphilosophischer Synthese: ein Beitrag zur methodischen Erforschung des vormarxistischen Sozialismus (Frankfurt am Main, 1988)
- Miguel Abensour, Le Procès des maîtres rêveurs (Paris, 2000)
- Bruno Viard, Pierre Leroux, penseur de l’humanité (Aix-en-Provence, 2009)
- Andrea Lanza, All'abolizione del proletariato! Il discorso socialista fraternitario. Parigi 1839-1847 (Milano, 2010)
Kilder
[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra {{{artikkel}}} i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
