Pierre Jacotin
| Pierre Jacotin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. apr. 1765[1] Champigny-lès-Langres[1] | ||
| Død | 4. apr. 1827[1] (61 år) tidligere 11. arrondissement i Paris | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, bygningstegner, geomatics engineer, ingeniør, kartograf, geograf | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[2] | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[3] Grave of Jacotin | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1809–) Offiser av Æreslegionen (1821–) Ridder av Sankt Ludvigsordenen (1814–) | ||
.png)
Pierre Jacotin (født 11. april 1765 i Champigny-lès-Langres i Frankrike, død 4. april 1827 i Paris) var en fransk ingeniør og kartograf og oppdager som deltok i Napoleons egyptiske felttog som ingeniør og geografisk kartlegger.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Tidlig arbeid[rediger | rediger kilde]
I ti år viet han seg, under ledelse av sin onkel Dominique Testevuide, til å lage det første kartet over Korsika.
Egypt[rediger | rediger kilde]
Han ble så en de franske fagfolkene som dro til Egypt med Napoleons hær. Dominique Testevuide var lederen av gruppen av kartografiske ingeniører, men han døde under ekspedisjonen: Testevuide var beskjeftiget i militærforvaltningen da han den 21. oktober 1798 ble drept i et angrep på franskmennene utenfor huset til general Louis Marie Joseph Maximilien Caffarelli du Falga i Kairo. Pierre Jacotin etterfulgte ham og ble utnevnt til sjefsgeografisk ingeniør for Bonapartes Armée d'Orient.
Han ble den hovedansvarlige for utarbeidelsen av det første moderne topografiske kart over Egypt og deler av blant annet Syria. Napoleon ble oppmerksom på Jacotins kvaliteter og gjorde ham med virkning fra 14. september 1800 til sin Conseil privé de l’Égypte («personlig Egypt-rådmann»). Han brakk foten og ble svært syk i Egypt; mens han ble pleiet tilbake til helse, ble han kjent med Marie Naydorff, datteren av en kornhandler fra Kairo. Den 7. juli 1801 giftet de seg i Kairo og i desember samme år vendte ekteparet tilbake til Frankrike.
Senere virke[rediger | rediger kilde]
Da han kom tilbake fra Egypt, bosatte han seg i Paris og ble den 16. januar 1802 utnevnt av Napoleon til «Chef de la section topographique», som var knyttet til den militære rang tilkommende en «Chef de brigade». Fra 10. mars 1803 var Jacotin dosent vedr École speciale militaire[4] i Fontainebleau. Der samarbeidet han blant annet også med general Nicolas Antoine Sanson (1756–1824), og på hans forslag ble Jacotin den 23. november 1808 gjort til «Colonel ingénieur-topographe».
Jacotin bearbeidet materialet fra Ebypt-felttoget og forberedte kartene for publikasjon, men i 1808 forordnet Napoleon at det var å betrakte som statshemmeligheter, og forbød publikasjon. Dette var øyensynlig knyttet til Napoleons bestrebelser for å etablere en allianse med Det osmanske rike.
Det var ikke før etter Pierre Jacotins død de graverte platene kunne brukers til almen publikasjon, som da fant sted fra 1828 til 1830.[5]
Pierre Jacotin fortsatte med å utføre en rekke arbeider innen sin fagdisiplin. Han deltok i opprettelsen av Société de Géographie i 1821.
Død[rediger | rediger kilde]
Han døde i Paris 4. april 1827 av koldbrann, til tross for at han ble ivaretatt av sin venn kirurgen Dominique Jean Larrey.
Han ble gravlagt i Paris på Cimetière du Père Lachaise (avdeling 39).[6] Hans venn og kollega Edmé François Jomard fikk oppgaven å gestalte gravminnet, og smykket graven med en obelisk. Graven hans grenser til Murat-familien, og vedlikeholdes av foreningen Le Souvenir Napoléonien.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Marc Allégret: Les ingénieurs-géographs Pierre Jacotin et Edmé Jomard. I: Revue du souvenirs Napoléonien. Hefte 432, Des./Jan. 2001, s. 67–78 ISSN 0246-1919
- Jean-Édouard Goby: Jacotin. I: Jean Tulard (utg.): Dictionnaire Napoléon. Fayard, Paris 1989, ISBN 2-213-02286-0, s. 961.
- Yehuda Karmon: An analysis of Jacotin’s map of Palestine. I: Israel Exploration Journal. Bd. 10, Hefte 3 og 4, 1960, s. 155–173 ogd 244–253, ISSN 0021-2059
- D. H. Kellner: Jacotin’s map of Palestine seurveyed durind Napoléon’s campaign in 1799. I: Palestine Exploration Quarterly. Bd. 76, Hefte 1, 1944, s. 157–163, ISSN 1743-1301
- Panckoucke, Charles Louis Fleury (1824). Description de l'Égypte: ou, Recueil des observations et des recherches qui ont été faites en ... 17. Paris: Imprimerie de C.L.F . Panckoucke. (Pierre Jacotin: pp. 437-652, “Syria”: pp. 594-609 )
- Henry Laurens: L’expedition d’Égypte 1798–1801. Éd. du Seuil, Paris 1997, ISBN 2-02-030698-0 (EA Paris 1989)
- Danielle Quintin: Dictionnaire des colonels de Napoléon. SPM, Paris 1996, ISBN 2-901952-17-8, e. 447.
- Georges Six: Dictionnaire biographique des généraux et amiraux français de la révolution et de l’Émpire (1792–1814). Bind 2, Saffroy, Paris 1999, ISBN 2-901541-06-2, s. 422.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Léonore database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 117610585, besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 199[Hentet fra Wikidata]
- ^ Senere École d’application de l’artillerie et du génie.
- ^ Khatib, 2003, w. 211
- ^ Paul Bauer: Deux siècles d'histoire au Père Lachaise, Mémoire et Documents, 2006, 867 s. (ISBN 978-2-914611-48-0), s.431