Pierre Buyoya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pierre Buyoya
Pierre Buyoya at Chatham House 2013 crop.jpg
Født24. november 1949[1] (70 år)
Rutovu[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved École spéciale militaire de Saint-CyrRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, militærRediger på Wikidata
Parti Union pour le progrès nationalRediger på Wikidata
Nasjonalitet BurundiRediger på Wikidata

Pierre Buyoya (født 24. november 1949 i Rutovu i Ruanda-Urundi) er politiker fra Burundi som har styrt Burundi i to perioder, fra 1987 til 1993 og fra 1996 til 2003.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Pierre Buyoya kom fra en tutsifamilie, og foreldrene, som var analfabeter, kom fra enkle kår. Han vokste opp i Rutovu, et lite sted med da 200 innbyggere, og gikk på barne- og ungdomsskole[2].

I 1967 ble han opptatt på École royale des cadets i Bruxelles i Burundis tidligere kolonimakt Belgia. Han fortsatte med militær utdannelse på École royale militaire (1970 til 1974) og École d'application des troupes blindées. Så giftet han seg med Sophie Ntaraka, fra en kjøpmannsfamilie av tutsifolket[3].

Fra 1976 til 1977 gikk han på École spéciale militaire de Saint-Cyr i Frankrike der han forfattet et arbeid om FLNs tilblivelse i de algeriske krattskoger. I 1980 begynte han på krigsskole i Tyskland, der han forble i to år.[4]. Studieårene i Europa styrket hans språkkunnskaper; han behersker i tillegg til kirundi og fransk også engelsk og tysk.

Kupp i 1987: I september 1987 ledet Buyoya et statskupp mot Burundis 2. republikk, som var ledet av Jean-Baptiste Bagaza, og installerte seg selv som den første presidenten av den 3. republikken. Han proklamerte en agenda bestående av liberalisering og rette på relasjonene mellom hutuer og tutsiwe, men resultatet ble en veldig undertrykkende junta med hovedsakelig Tutsier. Dette førte til at hutuopprøret i august 1988, som resulterte i cirka 20 000 døde. Etter disse drapene satte Buyoya ned en kommisjon for å finne en måte å redusere volden.

Denne kommisjonen laget en ny grunnlov som Bayoya godkjente i 1992. Denne grunnloven at landets styre ikke etnisk med en president og et parlament. Et demokratisk valg ble avholdt i juni 1993 og ble vunnet av hutuen Melchior Ndadaye som opprettet en balansert hutu og tutsi-regjering. Allikevel drepte arméen Ndadaye og Burundi gikk tilbake til innbyrdeskrig. Nesten 150 000 mennesker ble drept i løpet av krigen. Det var flere forsøk på å styre landet, men til og med en koalisjonsregjering under ledelse av Sylvestre Ntibantunganya klarte ikke å stoppe krigføringen.

Kupp i 1996: Den 25. juli 1996 tok Buyoya makten igjen i et kupp og fjernet Ntibantunganya fra makten. Innbyrdeskrigen fortsatte noe mindre intenst. Økonomiske sanksjoner ble også lagt på landet av verdenssamfunnet på grunn av måten Buyoya kom til makten, men de ble lettet på da Buyoya laget en etnisk inkluderende regjering. Buyoya valgte som sin visepresident hutuen Domitien Ndayizeye. Stipuleringene i regjeringsavtalen sa at Buyoya skulle fratre i 2003, noe han gjorde. Ndayizeye ble president av Burundi 30. april.

Buyoya ble senere utnevnt til Senator for life som tidligere statsoverhode.[5][6]

I boken From Bloodshed to Hope in Burundi (2007) anklaget den tidligere amerikanske ambassadør Robert Krueger Pierre Buyoya for å ha iscenesatt det kupp som i 1993 førte del mordet av president Ndadaye.[7]

I 2008 ble Pierre Buyoya utnevnt av Den afrikanske union til å lede et fredsskapende initiativ i Tsjad[8]. I 2012 ble Buyoya i anledning av den oppflammmende borgerkrigen nord i Mali utnevnt til Den afrikanske unions særlige representant for Mali og Sahelområdet.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]