Phoolan Devi
| Phoolan Devi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. aug. 1963[1][2][3] Jalaun | ||
| Død | 25. juli 2001[2][3] (37 år) New Delhi | ||
| Beskjeftigelse | Politiker (1996–), brigand (–1983) | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Samajwadi Party | ||
| Nasjonalitet | India | ||
Phoolan Devi (1963–2001) var en indisk bandeleder som ble innvalgt i det indiske parlamentet i 1996. Hun var medlem av parlamentet frem til hun ble drept på gaten i Dehli i 2001.[4]
Phoolan Devi ble kjent for allmennheten da hun levde som dacoit (banditt, røver); etter hvert fikk hun tilnavnet «Røverdronningen» (engelsk: Bandit Queen). I det indiske kastesamfunnet tilhørte hun lavkasten Mallah; hun vokste opp i en fattig familie i en landsby i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Familien hennes gikk etter hvert tapende ut av en opprivende konflikt om retten til en jordeiendom. Da hun var elleve år gammel ble Phoolan Devi giftet bort. Hun ble seksuelt misbrukt av flere personer, og til slutt rømte hun og slo seg sammen med en gjeng dacoiter. Denne røverflokken spesialiserte seg på å rane landsbyer der innbyggerne tilhørte høyere kaster; de overfalt også både tog og kjøretøyer på landeveiene. Phoolan Devi fikk heltestatus blant andre lavkastegrupper etter å ha hevnet seg på de som hadde voldtatt henne og deretter unnsluppet lovens lange arm; hun ble sammenlignet med Robin Hood. Phoolan Devi ble stilt for retten in absentia tiltalt for å stå bak den såkalte Behmai-massakren i 1981, der tjue menn av Rajputerbyrd ble brutalt myrdet, angivelig etter ordre fra Phoolan Devi. Denne hendelsen førte til at statsministeren i Uttar Pradesh gikk av, og myndighetene intensiverte innsatsen for å pågripe Devi. To år senere overga hun seg selv til myndighetene, etter å ha forhandlet frem en avtale om vilkårene for å overgi seg. Hun satt elleve år i fengselet i Gwalior mens hun ventet på at saken hennes skulle komme for retten.
I 1994 ble tiltalen mot henne frafalt, og Phoolan Devi ble løslatt. Deretter gikk hun inn i politikken, og ble valgt inn i parlamentet i 1996 som representant for Samajwadi-partiet. I 1998 stilte hun til gjenvalg, men tapte plassen i parlamentet; imidlertid ble hun valgt inn på nytt i 1999. I 2001 ble hun myrdet utenfor huset sitt av Sher Singh Rana, som ble dømt for drapet i 2014. Da hun døde kjempet hun fortsatt for å slippe å måtte møte for retten på nytt; tiltalen mot henne var gjenopptatt etter at hun i 1996 hadde fått avslag i Høyesterett på sin begjæring om at tiltalen måtte frafalles.
Film og bøker
[rediger | rediger kilde]I 1994 hadde en kontroversiell film om Phoolan Devis liv premiere; filmens engelske tittel var Bandit Queen, og hovedpersonen selv tok avstand fra hvordan hun ble fremstilt i filmen. Det har også blitt utgitt flere bøker om hennes liv, og selv stod hun bak selvbiografien I, Phoolan Devi., som ble ført i pennen av Marie-Therese Cuny og Paul Rambali. Denne boken kom ut i norsk oversettelse i 1996, under tittelen Jeg, Phoolan Devi : Indias røverdronning.[5]
Det eksisterer flere ulike versjoner av historien om hennes liv, fordi hun selv fortalte ulike versjoner ettersom hun befant seg i ulike situasjoner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ MAK, PLWABN-ID 9811346567205606[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 7509, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 23446, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lote, Philip Alan (15. juni 2024). «India tapt og funnet». NRK. Besøkt 28. juni 2024.
- ^ Jeg, Phoolan Devi : Indias røverdronning (på norsk). Deichman.no.