Phon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Phon er en måleenhet for hørenivå innen psykoakustikken. En Phon er en enhet av samme størrelse som en desibel (dB). Som med dB tilsvarer en økning på 3 Phon en dobling av lydstyrken, mens en økning på 10 Phon tilsvarer at lydstyrken øker ti ganger (som dB-skalaen er Phon-skalaen logaritmisk).

Med Phon-målet forsøker en å kvantifisere hvor sterk enhver sinusformig lyd subjektivt vil oppfattes av et menneske. Definisjonen på en Phon fremkommer ved å sammenligne en hvilken som helst kjent ren tone med en 1000 Hz tone med et nivå som oppfattes like sterkt. Phon-verdien finnes et antall dB over høreterskelen (dvs. grensen for hvor svak lyd et menneske med normal hørsel kan høre) ved 1000 Hz. 0 Phone er altså på grensen til det hørbare. Normering til generell bruk fremkommer ved å ta et gjennomsnitt av målinger for mange mennesker.

Phone, dB og Sone[rediger | rediger kilde]

Phon-skalaen er for en stor del erstattet med dB-skalaer med forskjellige veiekurver. I støyregelverket fastsettes de fleste tillatte og anbefalte grenseverdier i dBA (dvs. en A-veiet dB-skala, med størst vekt på de frekvensene mennesker hører best). Det finnes ingen enkel formel for å konvertere mellom Phon og dBA, men 40 og 60 Phon tilsvarer henholdsvis ca. 29,2 og 35,8 dBA.

En annen måleenhet i psykoakustikken er Sone. 1 Sone tilsvarer 40 Phon, og en økning på 10 Phone tilsvarer en dobling av Sone-verdien. 50 Phone tilsvarer 2 Sone, 60 Phon tilsvarer 4 Sone osv.


Phon-skalaen er normert i ISO 226:2003. Den er, som desibel, ikke en SI-enhet.

Kilder[rediger | rediger kilde]