Pham Van Dong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pham Van Dong
Phạm Văn Đồng 1972.jpg
Født1. mars 1906
Quang Ngai
Død29. april 2000 (94 år)
Hanoi
Beskjeftigelse Politiker
Parti Det vietnamesiske kommunistparti
Nasjonalitet Vietnam
Utmerkelser Klement Gottwald-ordenen (1986), Den gylne stjernes orden

Pham Van Dong (født 1. mars 1906 i Đức Tân i Fransk Indokina, død 29. april 2000 i Hanoi) var en medarbeider av Hồ Chí Minh. Han var statsminister i Nord-Vietnam fra 1955 til 1976, og var statsminister i det forente Vietnam mellom 1976 til han pensjonerte seg fra politikken i 1987.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I 1925, i en alder av 18 år, begynte han sammen med medstudenter å iscenesette en sittned-aksjon for å sørge over den patriotiske forskeren Phan Chu Trinhs død. Omtrent på denne tiden utviklet han sin første politiske interesse for det kommunistiske partiet. I 1926 reiste han for første gang til Guangzhou sør i Kina for å delta på kurs drevet av Nguyen Ai Quốc (senere kjent som Ho Chi Minh) før han ble tatt opp som medlem av Vietnams revolusjonære ungdomsforening, forløperen til det vietnamesiske kommunistpartiet.

I 1929 jobbet han for den revolusjonære forening i Saigon. Samme år ble han arrestert, stilt for retten av den franske kolonimakten og dømt til ti års fengsel.

Første Indokinakrig[rediger | rediger kilde]

Han sluttet seg også til det indonesiske kommunistpartiet i 1940 og deretter fortsatte han å delta på aktiviteter som ble ledet av Ho Chi Minh.

Etter at Ho Chi Minh kom til makten under augustrevolusjonen i 1945, ble Pham Văn Dong utnevnt til finansminister i den nylig etablerte regjeringen i Den demokratiske republikken Vietnam. Fra 1954 satt han som utenriksminister i Vietnam.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

I 1955 ble han Nord-Vietnams statsminister. Generelt ble Pham Văn Dong i hjemlandet betraktet som en trofast kommunist og en stor nasjonalistisk leder, og en av de mest trofaste disipler til Ho Chi Minh. Han var en sentral skikkelse i Vietnams kamp for uavhengighet og enhet. Han vedvarte som statsminister for det forente Vietnam etter den nordvietnamesiske seier i 1975.

Etter sin fratreden av aldersgrunner i 1987 oppfordret han flere ganger partiet og regjeringen til kamp om den grasserende korrupsjonen i landet.

I løpet av sine siste år innenfor kommunistpartiet ble han svært syk og han mistet muligheten til å bruke hendene sine. Han klarte blant annet ikke å holde en penn og trengte derfor noen til å skrive ned hans ord på papir for ham.

Litteratur[rediger | rediger kilde]