Petrus De Brabandere
| Petrus De Brabandere | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. sep. 1828[1][2] Ooigem[1][2] | ||
| Død | 31. mars 1895[1][2] (66 år) Brugge[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Kannik, katolsk prest (1853–), katolsk biskop (1894–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det katolske universitetet i Leuven[1] | ||
| Nasjonalitet | Belgia[1] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Leopoldsordenen (1890)[1] | ||
.jpg)
Pierre eller Petrus De Brabandere (født 25. september 1828 i Ooigem i Vest-Flandern i Belgia, død 31. mars 1895 i Brugge) var den 21. biskop av Brugge i Belgia.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Pierre De Brabandere gikk på presteseminaret i Brugge fra 1. oktober 1848 og ble presteviet den 21. mai 1853. Han fortsatte med studier ved Det katolske universitet i Leuven, tok lisensiat i kanonisk rett i 1857, og tilbragte deretter ett år ved Det belgiske pavelige kollegium i Roma.[3]
Etter at han kom tilbake til Belgia, tjenestegjorde han kort i sognetjeneste i Ypres før han ble utnevnt til professor i kanonisk rett ved seminaret i Brugge i 1861. Han skrev en manual for kanonisk rett som var en standardtekst i flere tiår.[3]
Han ble direktør for seminaret i 1869, og generalvikar for biskop Jean-Joseph Faict i 1880.[3] Han ble kannik i Brugge-katedralen i 1885, og vikarkapitular etter biskop Faicts død i januar 1894.
Biskop av Brugge[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt til Faicts etterfølger som biskop av Brugge den 18. mai 1894 og ble bispeviet den 11. juni 1894 av kardinal Pierre-Lambert Goossens av Mechelen; medkonsekratorer var biskop Antoine Stillemans av Gent, og biskop Jean-Baptiste Decrolière av Namur .
Han døde den 31. mars 1895 i Brugge, etter å ha vært biskop i mindre enn ett år.[3]
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Juris canonici et Juris canonico-civilis Compendium (Bruges, 1869),mange gjenutgivelser inntil 1914.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
- Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
- Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
- Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719
- Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
- Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
- Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
- Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
- Biskop Clemens August Droste zu Vischering (1773–1845) *1827
- Biskop Josef Ludwig Alois von Hommer (1760-1826) *1824
- Biskop Nicolas-Alexis Ondernard (1756-1831) *1828
- Biskop Jean-Joseph Delplancq (1767-1834) *1829
- Kardinal Engelbert Sterckx (1792-1867) *1832
- Biskop Jean Joseph Faict (1813-1894) *1864
- Kardinal Pierre-Lambert Goossens (1827-1906) *1883
- Biskop Petrus De Brabandere (1828-1895) *1894[4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- A. SIMON: Pierre De Brabandere, in: Biographie nationale de Belgique, Tome XXXI, 1961-1962, col. 112-113.
- Robrecht BOUDENS: Pieter De Brabandere, i: M. CLOET (red), Het bisdom Brugge, Brugge, 1985.