Peroksid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Forskjellige peroksider, ovenfra: peroksid jone, organic peroxide, organisk vannperoksid, peracid. Peroksidgrupen er merket blå. R, R1 og R2 betegner hydrokarbonradikaler.

Et peroksid er en kjemisk forbindelse, som inneholder to sammenhengende oksygenatomer, hvor O-O gruppen kalles peroksid- eller peroxogruppen. Forbindelsen dannes ved en reaksjon med oksygen. Det finnes både organiske og uorganiske peroksider.

Det enkleste organiske peroksidet er hydrogenperoksid. Peroksider har en blekende effekt på organiske substrater og blir derfor tilsatt til visse detergenter eller fargepreparater.

Hydrogenperoksid har blitt brukt til bleking av hår, som ga opphavet til det engelske begrepet "peroxide blonde". Hovedingrediensen i munnskyllevannet "Vademecum" var hydrogenperoksid som ble benyttet for den bakteriedrepende effekten. Ved operasjoner der det blør fra tallrike små punkter i et område, kan tørking med en kompress fuktet med vannstoffhyperoksidoppløsning stoppe blødningene.

Andre større bruksområder inkluderer medisin og kjemisk industri, hvor peroksider blir brukt i ulike syntesereaksjoner eller oppstår som et intermediat. Med en årlig produksjon på over to millioner tonn, er hydrogenperoksid det økonomisk mest betydningsfulle peroksidet. Mange peroksider er ustabile og farlige substanser; de kan ikke lagres og blir kun syntetetisert for umiddelbar bruk.

Historie[rediger | rediger kilde]

En av de første syntetiske peroksider, barriumperoksid, ble syntetisert av Alexander von Humboldt i 1799 som et biprodukt av hans forsøk på å bryte ned luft. 19 år senere oppdaget Louis Jacques Thénard at denne forbindelsen kunne brukes til å danne en tidligere ukjent forbindelse, som han beskrev som oksygenert vann- nå kjent som hydrogenperoksid. Den bleknende effekten av peroksidene og deres salter på naturlige fargestoff ble kjent av datiden, men tidlige forsøk på industriell produksjon av peroksidene mislyktes, og de første planteproduserende hydrogenperoksidene ble dannet først i 1873 i Berlin.

Oppdagelsen av syntesen av hydrogenperoksid ved elektroforese sammen med svolvelsyre, la grunnlaget for den mer effektive elektrokjemiske metoden. Den ble først implementert i industrien i 1908 i Weißenstein i Kärnten i Østerrike. Den antrachinone prosessen, som fortsatt brukes, ble utviklet gjennom 1930- tallet av den tyske, kjemiske produsenten IG Farben i Ludwigshafen. Den økende etterspørselen og forbedringene i dannelsen, resulterte i en økning i den årlige produksjonen av hydrogenperoksid fra 35 000 tonn i 1950, til over 100 000 tonn i 1960, til over 300 000 tonn i 1970, og innen 1998 nådde det 2,7 millioner tonn.