Peripeti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Peripeti er et dramatisk vendepunkt i et skuespill eller annet verk. Det er dette avgjørende vendepunktet som gjør tragedien komplett, og gir katarsis, renselse. Begrepet brukes ofte i sammenheng med greske tragedier, og ble først omtalt av Aristoteles i boken Poetikken. I tradisjonell aristotelisk dramaturgi kommer peripetien mot slutten av handlingen, og sammenfaller gjerne med anagnorisis, gjenkjennelsen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «peripeti». Store norske leksikon (norsk). 23. august 2023. Besøkt 22. oktober 2023.