Passebekk
| Passebekk | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Kongsberg | ||
 Passebekk 59°30′40″N 9°49′44″Ø | |||
Passebekk er ei bygd i Kongsberg kommune, i Lågendalen, om lag 25 km sør for Kongsberg sentrum, på vestbredden av elva Numedalslågen som her får tilsig av den mindre Støleelva som kommer fra fjellet Skrim og gjør noen svinger på ei elveslette før den renner ut i Lågen. Fylkesvei 2760 går gjennom bygda. Fylkesvei 2762 fører mot Skrim, der det er hytter og gamle setergrender.[1] Hovedveien gjennom Passebekk passerer Støleelva på ei steinbru som ble bygd i år 1900.[2]
Kvartærgeologien
[rediger | rediger kilde]Da isbreen trakk seg tilbake ved istidens slutt ble det avsatt endemorene bl.a. ved Passebekk. Disse tilsvarer Åstrinnet. [3] Isbreen har lagt igjen sidemorener ved Passebekk- Eggar, og her har Støleelva skåret seg gjennom og lagt igjen en grusterrase ved utløpet i Lågen. Terrassen er datert til å være 10.070 år gammel.[4] Tidligere lå Passebekk i Ytre Sandsvær kommune.[5]
Støleelva
[rediger | rediger kilde]Fra Vesle Stølevann faller Støleelva fra 607 moh til 100 moh ved Passebekk. Støleelva ble vernet i 1973. [6] Støleelva ble regulert til kraftutbygging i 1913, demninger ble bygd ved Stølevannet og Skjevanna og kraftverk ved Kvrnerud. [7]
Historie
[rediger | rediger kilde]Kartet viser at veikrysset på Passebekk har vært en møteplass hvor det har utviklet seg en båndbebyggelse langs veien. Tettstedet Passebekk er nært knyttet til vassdraget, og det er viktig at framtidig utvikling skjer på vassdragets premisser, skrev man i år 2000. Historisk bebyggelse bør vernes hevdet Direktoratet for naturforvaltning.[8] En badedam er anlagt i sentrum, like ved elva. [9]
Folketellingen 1980 viser at det da bodde 311 mennesker i tellekretsen Passebekk. [10]
I Passebekk sentrum var det tidlig på 1900-tallet to kolonialbutikker, posthus og mølle.[11]
Gårdene i Passebekk hadde setrer ved Skrim, og herfra er det mange bjørnehistorier. [12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ norgeskart.no
- ^ https://bygdekvinnelaget.no/lokallag/sandsvaer-bygdekvinnelag/nyheter/bygdevandring-i-passebekk
- ^ Sturød, Svein (1982). Morener og andre spor fra isavsmeltingstida på Blefjell. Notodden: Telemark lærarhøgskole. s. 55.
- ^ Hanssen, Even W. (2000). Verdier i Skrimfjellområdet, Kongsberg kommune i Buskerud, Sauherad og Skien kommuner i Telemark. [Trondheim]: Direktoratet for naturforvaltning. s. 18. ISBN 8270723975.
- ^ Sandsværs historie. Kongsberg: Sandsvær bygdebokkomite. 1973.
- ^ Hanssen, Even W. (2000). Verdier i Skrimfjellområdet, Kongsberg kommune i Buskerud, Sauherad og Skien kommuner i Telemark. [Trondheim]: Direktoratet for naturforvaltning. s. 12. ISBN 8270723975.
- ^ Hanssen, Even W. (2000). Verdier i Skrimfjellområdet, Kongsberg kommune i Buskerud, Sauherad og Skien kommuner i Telemark. [Trondheim]: Direktoratet for naturforvaltning. s. 13. ISBN 8270723975.
- ^ Hanssen, Even W. (2000). Verdier i Skrimfjellområdet, Kongsberg kommune i Buskerud, Sauherad og Skien kommuner i Telemark. [Trondheim]: Direktoratet for naturforvaltning. s. 41. ISBN 8270723975.
- ^ norgeskart.no
- ^ Folke- og boligtelling 1. november 1980. Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. 1982. s. 311. ISBN 8253716737.
- ^ https://bygdekvinnelaget.no/lokallag/sandsvaer-bygdekvinnelag/nyheter/bygdevandring-i-passebekk
- ^ Næss, Gerd (1992). Seterdrift i Sandsvær. Kongsberg: Forlaget for historie, Langs Lågen. s. 85-87. ISBN 8274940148.