Parykkskatt
Parykkskatt (etablert den 26. januar 1711 ved forordning) het egentlig Peruqve Fontange og Lønnings Scatten Ao 1711 og ble ilagt menn som kunne påvises å bruke parykk. Hensikten kan ha vært å finansiere den dansk-norske innsatsen i den store nordiske krigen som gikk fra 1708 til 1720. Man innførte også en samtidig skoskatt og skatt på luksuriøse transportmidler til lystbruk.[1][2]
Skatten varierte fra 1 til 4 riksdaler avhengig av inntekt og formue og parykkens størrelse. Det var[1]
- 4 rd: de med rang (adelige)
- 3 rd: geistlig, kjøpmann eller bare formuende borger,
- 2 rd: forvaltere, fogder og vintappere
- 1 rd: ?
- 1/6 av lønnen ble ilagt tjenestekarer og -tauser.
- gratis: militære
Unntatt ble også de som trengte parykken for annet enn pynt, eller som det ble sagt «...for en eller annen Aarsag skyld ere foraarsagede at bære Peruqve». Som da kapellan Rasmus Mariager på Høn i 1711 måtte søke om fritakelse grunnet alderdom og svakelighet.[3] Det er skrevet at industrimannen Gerhard Treschow (1659–1719) var den som betalte høyest parykkskatt i Christiania.
Kvinner ble ilagt en skatt på hodepryden fontange, en avgift som varierte med hvor komplekst oppbygd hodeplagget var.[4][5]
-
En fontange fra 1688 -
Tordenskjold (1690–1720) kan ha blitt avkrevd parykkskatt
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Con Mowinckel, Parykkskatten av 1711 Arkivert 19. oktober 2014 hos Wayback Machine. i Romsdal Sogelags årsskrift, 1974
- ^ «Parykkskatten - Hvordan blir historie til?». web.archive.org. 9. august 2019. Arkivert fra originalen 9. august 2019. Besøkt 9. august 2019.
- ^ Høn gårdsvei Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine. i AB leksikon.
- ^ parykkskatt og fontanger
- ^ Norgeshistorie.no, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Parykkskatten - Hvordan blir historie til?». www.norgeshistorie.no (norsk). Arkivert fra originalen 9. august 2019. Besøkt 9. august 2019.