Fontange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fransk hoffdame omkring 1700 med fontange.

Fontange (fra fransk, uttales omtent «fåt'asj») er et historisk hodeplagg for kvinner.[1] Det bestod av en liten hette av lin som var plassert på bakhodet, og avstivede, vifteformede blonder som gikk opp i en høy bue over panna og var festet til hetta.[1] To lange stoffbånd hang ned langs ryggen.[1] Hodeplagget ble båret innendørs og var moderne i den europeiske overklassemoten fra slutten 1680-tallet til begynnelsen av 1700-tallet.[1]

Plagget er oppkalt etter hertuginnen av Fontanges,[1] Marie Angélique de Scorailles (1661-1681), en av den franske «solkongen» Ludvig XIVs elskerinner. Moten skal ha oppstått da Marie-Angelique Fontanges på en ridetur sommeren 1680 mistet hatten sin og bandt opp håret med en hyssing. Kongen likte dette så godt at han ba henne alltid bære håret oppsatt på den måten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]