Hopp til innhold

Partito Popolare Italiano (1919–1926)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For partiet med samme navn mellom 1994 og 2002, se Partito Popolare Italiano (1994–2002).
Partito Popolare Italiano
LandKongedømmet Italia
Grunnlagt18. januar 1919
Nedlagt9. november 1926
EtterfølgerDemocrazia Cristiana
ErstatterUnione Elettorale Cattolica Italiana
HovedkvarterRoma
IdeologiKristendemokrati kristelig sosialisme
Politisk posisjonSentrum

Partito Popolare Italiano (norsk oversettelse «Det italienske folkeparti») var et kristendemokratisk politisk parti i Italia mellom 1919 og 1926.

Partiet ble stiftet i 1919 av presten Luigi Sturzo. Paven anerkjente i begynnelsen ikke den nye italienske staten og forbød katolikker å delta i politikken. Trusselen fra sosialismen fikk Vatikanet til å endre holdning. Da Partito Popolare Italiano ble dannet som et katolsk masseparti som kunne ta opp konkurransen med Partito Socialista Italiano, skjedde det derfor med pave Benedikt XVs velsignelse.[1]

Ved valgene til Italias parlament i 1919 og 1921 ble Partito Popolare Italiano nest største parti, etter sosialistene. Ledelsen i Partito Popolare Italiano undervurderte Benito Mussolini og fascismen. Deler av partiet inngikk et «betinget samarbeid» med Mussolini etter kuppet i 1922. Sturzo ble presset av Vatikanet til å fratre som partileder for ikke å skade forholdet til Mussolini.[1]

Partito Popolare Italiano stilte på et klart antifascistisk program ved parlamentsvalget i 1924 og ble det største opposisjonspartiet til Partito Nazionale Fascista. I 1925 ble partiet forbudt av fascistene.[1]

Democrazia Cristiana ble stiftet i 1942 og regnes som en gjenopplivning av Partito Popolare Italiano. Da Democrazia Cristiana ble oppløst i 1994, fikk etterfølgerpartiet navnet Partito Popolare Italiano.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Gilbert, Mark og Moneta, Sara Lamberti (2020). «Partito Popolare Italiano / Italian People’s Party (PPI)». Historical Dictionary of Modern Italy (på engelsk) (3 utg.). Rowman & Littlefield. s. 317–318. ISBN 978-0-8108-6428-3. doi:10.5771/9781538102541.