Partito Popolare Italiano (1919–1926)
- For partiet med samme navn mellom 1994 og 2002, se Partito Popolare Italiano (1994–2002).
Partito Popolare Italiano | |||
|---|---|---|---|
| Land | Kongedømmet Italia | ||
| Grunnlagt | 18. januar 1919 | ||
| Nedlagt | 9. november 1926 | ||
| Etterfølger | Democrazia Cristiana | ||
| Erstatter | Unione Elettorale Cattolica Italiana | ||
| Hovedkvarter | Roma | ||
| Ideologi | Kristendemokrati kristelig sosialisme | ||
| Politisk posisjon | Sentrum | ||
Partito Popolare Italiano (norsk oversettelse «Det italienske folkeparti») var et kristendemokratisk politisk parti i Italia mellom 1919 og 1926.
Partiet ble stiftet i 1919 av presten Luigi Sturzo. Paven anerkjente i begynnelsen ikke den nye italienske staten og forbød katolikker å delta i politikken. Trusselen fra sosialismen fikk Vatikanet til å endre holdning. Da Partito Popolare Italiano ble dannet som et katolsk masseparti som kunne ta opp konkurransen med Partito Socialista Italiano, skjedde det derfor med pave Benedikt XVs velsignelse.[1]
Ved valgene til Italias parlament i 1919 og 1921 ble Partito Popolare Italiano nest største parti, etter sosialistene. Ledelsen i Partito Popolare Italiano undervurderte Benito Mussolini og fascismen. Deler av partiet inngikk et «betinget samarbeid» med Mussolini etter kuppet i 1922. Sturzo ble presset av Vatikanet til å fratre som partileder for ikke å skade forholdet til Mussolini.[1]
Partito Popolare Italiano stilte på et klart antifascistisk program ved parlamentsvalget i 1924 og ble det største opposisjonspartiet til Partito Nazionale Fascista. I 1925 ble partiet forbudt av fascistene.[1]
Democrazia Cristiana ble stiftet i 1942 og regnes som en gjenopplivning av Partito Popolare Italiano. Da Democrazia Cristiana ble oppløst i 1994, fikk etterfølgerpartiet navnet Partito Popolare Italiano.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Gilbert, Mark og Moneta, Sara Lamberti (2020). «Partito Popolare Italiano / Italian People’s Party (PPI)». Historical Dictionary of Modern Italy (på engelsk) (3 utg.). Rowman & Littlefield. s. 317–318. ISBN 978-0-8108-6428-3. doi:10.5771/9781538102541.
