Pariskanonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Pariskanoner)
Hopp til navigering Hopp til søk
Pariskanonen

Pariskanonen (eller Paris-Geschütztysk) var en artillerikanon som tyskerene brukte for å bombardere Paris med under første verdenskrig. Denne overdimensjonerte jernbanekanonen ble brukt fra mars til august 1918. Da den ble brukt trodde pariserene lenge at de ble bombe fra et luftskip, siden de verken kunne høre lyden av fly eller at kanonen ble avfyrt. Dette var den største kanonen som ble brukt under krigen, og den er regnet for å ha vært et supervåpen.

Man taler om Pariskanonen i entall, men i virkeligheten var det flere som avløste hverandre fordi de på grunn av belastningsskadene måtte skiftes ut etterhvert.

Kanonen ble også kalt «Kaiser Wilhelm Geschütz» og ble av og til forvekslet med Dicke Bertha, haubitsen som tyskerene brukte mot byen Liège i 1914, og franskmennene kalte også kanonen for dette. Den ble også forvekslet med den mindre «Langer Max»-kanonen (Lange Max). Selv om den vidkjente Kruppfamilien produserte alle disse kanonene, er de ikke særlieg like.

Som militært våpen var ikke kanonen særlig vellykket. Prosjektilet var lite, løpet måtte ofte byttet ut, og presisjonen var ikke bedre enn at målet måtte være en stor by. Men målet til tyskerne var ikke å ødelegge byen i seg selv, men å svekke stridsmoralen hos pariserene.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Pariskanonen var ulik alle andre våpen, men akkurat hva den kunne utrette er ukjent, og alle tilgjengelige tall om kanonen er tilnærmede. Dette kommer av at tyskerene ødela kanonen helt da de allierte slo tilbake. Størrelsen, rekkevidden og yteevnen kan variere meget fra kilde til kilde.

Den kunne mest trolig avfyre en 94 kg tung granat fra en avstand på 130 km, og granaten kunne nå en høyde på 40 km — det høyeste et menneskeskapt prosjektil nådde før de første V-2-rakettene ble testet i oktober 1942. Dette var dermed første gang et menneskeskapt legeme nådde stratosfæren.

En granat brukte nesten tre minutter på å nå Paris og hadde da en fart på 1600 m/s (nesten fem ganger så raskt som lydfarten). Siden prosjektilet ble skutt ut med så høy fart, forsvant det meget stål fra løpet under hvert skudd. Dermed hadde granatene forskjellig tykkelse for å kunne passe inn i løpet, og de ble derfor nummerert i rett rekkfølge etter størrelse.

Kanonen i seg selv skal ha veid rundt 256 tonn og var festet til jernbanespor. Den hadde et 28 meter langt løp med kaliber på rundt 210 mm.

Opprinnelig skulle den være en skipskanon, og mannskapet til våpenet var 80 marinesoldatar kommanderte av en admiral. Rundt seg hadde han dessuten flere standardartilleri for å dekke over lyden til den store kanonen slik at franskmennene eller britene ikke fant den.

På grunn av den lange avstanden gjorde corioliseffekten (jordrotasjonen) seg gjeldende. Dette førte til at prosjektilet landet 393 m kortere og 1343 m til høyre for det man egentlig siktet mot dersom man ikke hadde hatt corioliskraften. Totalt ble det avfyrt 320–367 granater som alt i alt drepte 250 mennesker og skadet 629 i tillegg til å ødelegge mange bygninger.

Kanonen ble tatt tilbake til Tyskland i august 1918 da de allierte rykket fremover. Kanonen ble aldri sett av de allierte, og man trur at den ble helt ødelagt av tyskerene mot slutten av krigen.

Innvirkning[rediger | rediger kilde]

Pariskanonen er faktisk svært viktig i romfartens histore. I 1930-årene ble tyskerene svært interesserte i å utvikle raketter, siden Pariskanonen var blirr forbudt av Versaillestraktaten.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Miller, Henry W.: The Paris Gun: The Bombardment of Paris by the German Long Range Guns and the Great German Offensive of 1918. New York : Jonathan Cape, Harrison Smith, 1930.
  • Bull, Gerald V. & Murphy, Charles H.: Paris Kanonen: The Paris Guns (Wilhelmgeschutze) and Project HARP. Herford : E.S. Mittler, 1988.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Category:Paris gun – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons