Lammelse
Lammelse er et begrep som betegner helt eller delvis tap av muskelfunksjoner hos en levende organisme. En delvis lammelse kalles parese, mens en fullstendig lammelse kalles paralyse.[1][2]
Spastisk lammelse beskriver den motoriske funksjonshemmingen som forårsakes av skade eller sykdom på sentrale motoriske baner i hjernen og/eller ryggmargen. Ved for eksempel cerebral parese (CP) er musklene er i en forhøyet spenningstilstand (spastisk) og lammet i den forstand at de ikke kan bevege seg normalt. CP skyldes at en skade på hjernen påvirker evnen til å kontrollere og koordinere muskler og bevegelser.
Parese brukes mest til å beskrive delvis tap av viljestyrte bevegelser av skjelettmuskulaturen, men kan også brukes til å beskrive glatt muskulatur som ikke fungerer som den skal, for eksempel muskulatur knyttet til indre organer, som tarm eller urinblære.[2] Også nummenhet, som er et uttrykk for nedsatt sensibilitet, kommer inn under begrepet parese.
Fysisk[rediger | rediger kilde]
Det er mest vanlig å bruke begrepet lammelse når brudd på nervetråder innebærer at enkelte kroppsdeler ikke reagerer som de skal på signaler fra hjernen, eller at signaler fra enkelte kroppsdeler ikke når fram til hjernen.
Fysiske lammelser kan være medfødt (cerebral parese, ryggmargsbrokk), utviklet av sykdom (migrene, hjerneslag), eller oppstå ved store fysiske påkjenninger (for eksempel en trafikkulykke/ fallulykke).
Overført betydning[rediger | rediger kilde]
Betegnelsen handlingslammelse blir brukt der en person, eller organisasjon ikke er i stand til å fatte en logisk avgjørelse.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jansen, Jan: parese i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 22. mai 2020 fra https://sml.snl.no/parese
- ^ a b Jansen, Jan; Dietrichs, Espen: paralyse i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 22. mai 2020 fra https://sml.snl.no/paralyse