Papyrus 52

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rylands Papyrus (P52) forsiden

Rylands Papyrus (P52) eller Papyrus 52, også kalt P52, hos Gregory-Aland merket (signum) med 52), er det eldste kjente fragment av Det nye testamente. Det inngikk i 1920 i en samling papyrusfragmenter som Bernard Grenfell mottok fra Egypt og dateres til ca. år 117-138.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Forsiden av fragmentet inneholder bruddstykker av Johannesevangeliet 18,31-33, og på baksiden er det bruddstykker av Johannesevangeliet 18,37-38. Fragmentet oppbevares på The John Rylands University Library i Manchester i England.

Fragmentet er ganske lite, 8,9 x 5,8 cm. Teksten er på gresk skrevet med mørkt blekk på lys papyrus. I likhet med andre kristne oldtidsskrifter er det skapt i bokform og ikke som en rull.

Fragmentet lå inntil 1934 udokumentert og bortgjemt i The John Rylands University Library sammen med flere andre papyrusfragmenter, da C. H. Roberts fra St. John's College i Oxford fant det og straks skrev artikkelen An Unpublished Fragment of the Fourth Gospel in the John Rylands Library.

Fragmentet er interessant fordi funnstedet i Egypt viser at den tidlige kristendom hurtig fant utbredelse i Mellomøsten. Johannesevangeliet anses alment for det senest skrevne evangelium i Det Nye Testamente, og funnet av Rylands Papyrus (P52) har vært med på å tidfeste evangeliets opprinnelse til sist i det 1. århundre.

Dateringen av fragmentet er forbundet med en viss usikkerhet. Det har ikke blitt ansett som mulig å benytte karbondatering, og en slik metode medfører destruksjon av materialet. Det er ødeleggende for et så lite fragment som Rylands Papyrus (P52), så det er utelukkende brukt paleografisk tidsfesting.

Karbondatering ville heller ikke kunne bestemme når teksten er skrevet, men bare datere selve papyruset.

Teksten på fragmentet[rediger | rediger kilde]

Johannesevangeliet 18,31-33 (forsiden)

  • EIPEN OUN AUTOIS O PILATOS LABETE AUTON UMEIS KAI KATA TON NOMON UMWN KRINATE AUTON EIPON AUTW OI IOUDAIOI HMIN OUK EXESTIN APOKTEINAI OUDENA INA O LOGOS TOU IHSOU PLHRWQH ON EIPEN SHMAINWN POIW QANATW HMELLEN APOQNHSKEIN EISHLQEN OUN PALIN EIS TO PRAITWRION O PILATOS KAI EFWNHSEN TON IHSOUN KAI EIPEN AUTW SU EI O BASILEUS TWN IOYDAIWN

Johannesevangeliet 18,37-38 (baksiden)

  • EIPEN OUN AUTW O PILATOS BASILEUS EI SU APEKRIQH O IHSOUS SU LEGEIS OTI BASILEUS EIMI EGW EIS TOUTO GEGENNHMAI KAI EIS TOUTO ELHLUQA EIS TON KOSMON INA MARTURHSW TH ALHQEIA PAS O WN EK THS ALHQEIAS AKOUEI MOU THS FWNHS LEGEI AUTW O PILATOS TI ESTIN ALHQEIA KAI TOUTO EIPWN PALIN EXHLQEN PROS TOUSIOUDAIOUS KAI LEGEI AUTOIS EPW OUDENIAN EURISKW EN AUTW AITIAN

Teksten skrevet med fet skrift er den del av teksten som er bevart på fragmentet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kurt Aland: Kurzgefaßte Liste der griechischen Handschriften des Neuen Testaments – in Verbindung mit Michael Welte bearb. von Kurt Aland. de Gruyter, Berlin/New York 1994, 2. neubearbeitete und ergänzte Auflage, ISBN 3-11-011986-2, (Arbeiten zur neutestamentlichen Textforschung Bd. 1).
  • Larry W. Hurtado: "P52 (P.Rylands Gr 457) and the Nomina Sacra; Method and Probability." Tynedale Bulletin 2003. 54.1.
  • Brent Nongbri: "The Use and Abuse of P52: Papyrological Pitfalls in the Dating of the Fourth Gospel." Harvard Theological Review 2005. 98:23-52.
  • C. H. Roberts, 1936. “An Unpublished Fragment of the Fourth Gospel in the John Rylands Library.” Bulletin of the John Rylands Library 20:45-55.
  • Udo Schnelle: Einleitung in das Neue Testament, 8. durchgehend neubearb. Auflage, Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2013.
  • Christopher M. Tuckett: "P52 and Nomina Sacra." New Testament Studies, 2001. 47:544-48.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]