Papyrella
Papyrella er en gresk sivbåt på den joniske øya Korfu i nordvestlig Hellas som ikke lenge er ved bruk, sist gang båttypen var dokumentert brukt var i 1987. Deretter var sivbåten benyttet for flere eksperimenter på Egeerhavet for å teste teorien om de første fartøyene som var brukt i oldtidens Hellas antakelig var sivfartøyer.
Papyrella[rediger | rediger kilde]
På den store øya Korfu lå den fruktbare Ropa-sletten mellom en mindre fjellkjede i den nordlige enden som har form som en utbuktning og Korfu by samt høyder mot den sørlige enden som har form av en lang halvøy. Mye av jordbruket på Korfu er konsentrert på Ropa-sletten, men det er mindre myrområder der det vokser siv som ved landsbyen Liapádes i nordvest. Langt mot sør lå den store ferskvannslagunen Korisíon med et rikt dyreliv og vegetasjon. På Ropa-sletten var det fremdeles høstet inn siv betegnet som «papyri» (Ferula communis L.) selv om det er en gåte om hvordan den lokale betegnelsen på en sivplante som ikke er papyrus fra Egypt, hadde oppstått.
Hver år sent i juni ble sivplantene kuttet ned, og deretter lagt ute for å tørke under solen for en bestemt periode før arbeidet om å lage bunter kunne begynne. Men til forskjell fra andre sivbåtbyggerne rundt i verden tok den greske båtbyggeren fram trevirke som kan være gjenbrukt fra en utrangerte papyrellabåt for å lage et horisontalt «skjelett» med seks til åtte 3 meter lange lister spredt ut i triangulær form festet til tre tverrgående planker. Dette «skjelettet» som var gjenbrukt opptil tjue år av den lokale båteieren, sørget for en større stivhet i konstruksjonen enn normalt. Deretter ble buntene lagt rundt skjelettet for å danne et skrog av stilker som sluttet mot den spisse baugen i båten som var triangulært i form. Deretter ble mindre og lange bunter lagt oppå hverandre langs sidene for å danne en «bordkledning» rundt det flate «dekket» ned til de tverrgående planker som i andre varianter kunne være dekket med sivruller og tverrgående planker ovenpå.
Den typiske papyrellabåten kunne ha en avkuttet akterstevn eller rund akterstevn med to planker som «akterspeil», dermed var opptil 2,5 meter lang og 1,2 til 1,3 meter bredt med en høyde på 65 cm fra bunnen til toppen på den bøyede baugen. Papyrellabåten vanligvis var bare brukt i lukket farvann, men også på ferd til sjøs for å fiske ute på havet. Normalt dro to mann ut med padleårer ute på dypere sjø for å hente opp fangne hummere i teiner. De lokale fiskere ment at deres sivbåtene var usenkelig. Etter hver dag ble båten trukket opp på landet og «hengt» i en galge etter baugen for å tørke ut. Den vanlige levealderen på sivbåten på Korfu skulle være på to til tre år.
Det var en større variant som mer eller mindre var to papyrellabåter som var slått sammen med hverandre akterstevn mot akterstevn med trenagler og tauverk til én stor båt på rundt fem til seks meter lengde med større lasteevne.