Palasthotel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Palasthotel i 1985
Palasthotel til høyre, Marx-Engels-Forum og Palast der Republik til venstre, Berliner Dom midt i bildet

Palasthotel var et hotell i DDR-kjeden Interhotel som lå i Øst-Berlins distrikt Mitte. Det ble bygget i årene 19761979 etter et utkast av Ferenc Kiss[1], og var med sine 600 rom med 1000 senger og en konferansehall med 2000 seter et av DDRs største hoteller og var et svært hyppig benyttet tilholdssted for vestlige turister/forretningsfolk. Det var stengt for østtyske gjester siden hotellet bare aksepterte vestlig valuta og ikke den lokale østtyske marken. Hotellet ble i årene 1990 til 1992 drevet av Interhotel AG. Etter dette ble det overtatt av Raddisson SAS. Hotellet ble revet i 2001.[2] Hotellet lå i Karl-Liebknecht-Straße 5, i krysset til Spandauer Straße, rett bak Berliner Dom og nær elven Spree.[3]

Hotellet må ikke forveksles med det Palasthotel som tidligere lå ved Tiergarten i Berlin.


Diverse[rediger | rediger kilde]

Palasthotel sett fra Karl-Liebknecht-Strasse
  • Palasthotellet var en viktig del av Stasis overvåkning av alle utlendinger som ankom til DDR. Til enhver tid var det fire Stasi-medarbeidere som jobbet med overvåkningen av hotellet. Ved hjelp av kameraer og mikrofoner holdt de resepsjonshallen, heisene, korridorene og flere rom under streng overvåkning. 25-30 rom i hotellet var utstyrt med det nødvendige tekniske utstyret. Video- og lydopptakere var plassert i Stasi-suiten, rom 51.01/51.03 i femte etasje.[4]
  • I åttende etasje, rom 80.26/80.27, var kontoret til Herbert Rübler. Derfra organiserte han sitt arbeid; organisering av handel mellom DDR og vesten.[5] Han ble funnet død på hotellet i mai 1989.[6]
  • Hotellet ble referert til som «Valuta-hotellet» og «Stasi-reiret».[1]
  • Det ble benyttet av toppledere i SED og for å motta viktige gjester fra utlandet.[7]
  • Blant berømte gjester finner vi:Karl-Eduard von Schnitzler, Alexander Schalck-Golodkowski, Udo Lindenberg, Bruce Springsteen og Katja Epstein.[8]
  • Hotellet spiller en viktig rolle i den tyske romanen «Wie es leuchtet» (Fischer 2004) av Thomas Brussig.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anne Holper, Matthias Käther, DDR-Baudenkmale in Berlin-Berlins Osten neu entdeckt, 2003.[1]