Påvirkningsoperasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En påvirkningsoperasjon er en kampanje iverksatt for å få en større gruppe mennesker til å innta et bestemt standpunkt basert på desinformasjon eller annen manipulering av virkeligheten.

Påvirkningsoperasjoner kan benyttes til å oppnå både sivile og militære mål, og regnes som en trussel mot demokratiet.[1][2] Ved å gjennomføre påvirkningsaksjoner mot borgere i et land kan man få landets innbyggere til å skape uro og oppvigleri, og dermed svekke landet uten å delta aktivt selv, og uten at de som gjennomfører opptøyene selv forstår at de løper fremmede makters ærend.[3]

Den første store oppmerksomheten rundt påvirkningsoperasjoner kom med mistanker om russisk påvirkning av det amerikanske presidentvalget hvor Donald Trump i 2017 ble valgt som president, samt å få ham gjenvalgt i 2021.[4][5] I 2017 ble det også avslørt et russisk forsøk på å påvirke tildelingen av Nobels fredspris.[6]

Parallelt med at tradisjonelle medier har blitt utfordret av sosiale medier har det skjedd en fremvekst av organisasjoner og firma som har spesialisert seg på påvirkningsoperasjoner. Noen har utelukkende operert i det skjulte, mens andre har vært delvis åpne om sine operasjoner. I USA har den høyreradikale gruppen Project Veritas iscenesatt en rekke situasjoner med skjult kamera hvor man har forsøkt å få personer til å fremstå i dårlig lys, for deretter å publisere dette.[7]

I 2019 avslørte gravejournalister fra The New Yorker hvordan selskapet Psy-Group hadde spesialisert seg på negative påvirkningsoperasjoner ved å benytte tidligere etterretningsagenter fra Mossad.[8] Blant dem som ble utsatt for bakvaskelseskampanjer fra Psy-Group var den ukrainske organisasjonen Anticorruption Action Centre, det canadiske selskapet West Face Capital, og det norske trossamfunnet Brunstad Christian Church.[9]

I 2023 avslørte nettverket Forbidden Stories med skjult kamera påstander fra israelske Tal Hanan om at hans selskap hadde deltatt i påvirkning av 33 presidentvalg.[10] Metoden ble beskrevet som Advanced Impact Media Solutions, og involverte automatisering av tusenvis av falske konti på sosiale medier. Hanan arbeidet tidligere som operatør for spesialstyrkene i Israel, og har nektet for at han eller selskapet hans har vært involvert i ulovlige aktiviteter.[11]

Samme måned ble det spanske selskapet Eliminalia eksponert av Forbidden Stories. Selskapet skal ha tilbudt sine klienter å fjerne negativ informasjon på nett, og utnyttet svakheter i europeisk og amerikansk personvernlovgivning for å oppnå sine mål.[12] På kundelisten sto en rekke kriminelle organisasjoner og personer som ønsket å få pyntet sitt digitale omdømme.[13]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bogen, Øystein: Russlands hemmelige krig mot Vesten, Kagge forlag, 2018, ISBN 9788248921233

Referanser[rediger | rediger kilde]