På gården Tveit
«På gården Tveit» er en skillingsvise fra rundt 1915, og er også kjent under titlene «Ryntveitvisa» eller «Mordet i Saude». Denne tragiske hendelsen fant sted i Sauherad på begynnelsen av 1900-tallet, da Knut Ryntveit drepte den 17 år gamle Aasta Gunnarsrud. «Til bys det bar og i arrest ble satt», heter det i visa, og det er riktig nok, men folkemeningen var at det var Knuts mor som var ansvarlig for drapet. Hun var kjent som en herskesyk dame. Historien forteller og at lensmannen som måtte arrestere Knut Ryntveit syntes det var en meget trist sak. Knut ble dømt til livsvarig fengsel for mordet på Aasta Gunnarsrud, men han ble benådet i 1914. Han kom tilbake til Telemark, og ble godt mottatt av folket. Han levde deretter et stille liv til han døde på midten av 1950-tallet. På Aasta Gunnarsruds gravplass kan man lese følgende inskripsjon: «Her hviler støvet av tjenestepiken Aasta Gunnarsrud født den 30. januar 1886. Forsmaaet og dræbt av sin elsker 23. juli 1904. Reist av venner av frihet og rettferdighet i 1910». Skillingsvisa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 6 med Helge Borglund.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Viser på vandring, Per Johan Skjærstad, Aschehoug 1978
Teksten[rediger | rediger kilde]
- På gården Tveit der nord i Telemark der bodde en så rik på gods og prakt,
han hadde en sønn, den staute gjeve Knut,sin faders stolthet og sin moders pryd. - På samme tid på gården Tveit der var ei tjenestejente som navnet Åsta bar,
til henne Knut en heftig elskov fikk, og ofte Knut han til sin Åsta gikk. - Og snart et barn under Åstas hjerte lå, hun beder bønnlig: Å Knut du får meg nå,
ja alt, ja alt jeg ofret for deg Knut, nå vil du sikkert ta meg som din brud. - Og Knut han løper da til moren hen og sier: Åsta blive skal min brud.
Men moren svarer ham med vrede ord: Den skam skal aldri over huset bo. - Du dalens stauteste blant gutter er, din faders stolthet og din moders pryd,
før jeg vil se deg med Åsta som din brud, før vil jeg se deg som fange på Akershus. - Og Knut han løper da mot skogen hen der får han se sin kjære rosenvenn,
han roper: Åsta, Åsta kom hit hen, og Åsta løper så glad mot skogen hen. - Han sier: Åsta vend deg om å se, et ekorn hopper så glad fra sted til sted,
mens Åsta så trakk Knut sin slirekniv, og sådan endte han sin Åstas liv. - Av lensmann ble han fakket her en natt, til bys det bar og i arrest ble satt.
Der får han tid til å tenke på sin sorg, for dommen lød: Du fange er for godt. - Etter forhør han talte med sin mor: Hva sa du den gang du talte hårde ord,
du slapp å se meg med Åsta som min brud, nå kan du se meg som fange på Akershus. - I nittenfjorten ble benådning gitt, for morens skyld han der hadde lidd,
men Knut for alltid var en knekket mann, mens Åsta hviler søtt bak gravens rand.