Otto Schott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Otto Schott portrettert av Max Liebermann (før 1935)
Utstyr laget av Schotts oppfinnelse borsilikatglass.
Produkter fra Jenaer Glas (Schott AG)

Friedrich Otto Schott (født 17. desember 1851 i Witten, død 27. august 1935 i Jena) var en tysk kjemiker og glassteknikker. Schott grunnla i 1882 sammen med Carl Zeiss, Ernst Abbe og Roderich Abbe, et glassteknisk laboratorium i Jena som skulle bli forløperen til det idag verdensomspennende Schott AG, søsterselskap til Carl Zeiss AG.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Familien Schott drev et glassverk i Witten i Westfalen. Otto fulgte familietradisjonen og studerte kjemi, mineralogi og fysikk ved universitetene i Aachen, Würzburg og Leipzig. I 1875 tok han doktorgraden ved universitetet i Jena med en avhandling om glassproduksjon.[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1879 begynte Otto Schott hjemme i Witten å utforske kjemiske forbindelser under de ulike stadier ved produksjonen av glass.[2] Schott sendte prøver av sine arbeider til Abbe og de to begynte å korrespondere. I 1882 flyttet han til Jena for å kunne utvikle samarbeidet med Abbe og Carl Zeiss. Der etablerte han i 1884 sammen med Abbe, Carl Zeiss og Roderich Zeiss «Glastechnische Laboratorium Schott & Genossen».

Laboratoriet fant i 1887 frem til det kjemisk og varmebestandige borsilikatglasset og utvidet deretter raskt sitt produktspekter.[2] Ved siden av termometre, reagensrør og andre laboratorieglass, farmasøytiske ampuller og flasker, ble det utviklet teglass og tåteflasker. Det viktigste var kanskje pærer for gass- og petroleumslamper; i 1909 ble det produsert mer enn 30 millioner slike lamper.[2]

Otto Schott ble i 1905 æresdoktor ved den tekniske høyskole i Dresden.

I 1909 hadde Schotts glassverk 1090 medarbeidere, og i 1919 overførte han sine eiendeler til Carl Zeiss-stiftelsen.[2] Selv arbeidet han i virksomheten til 1926 som «funksjonær» (beamter) og medlem av forretningsledelsen. Schott sluttet seg fullt og helt til de sosialpolitiske idealer som var grunntanken i Zeiss-stiftelsen.[1]

Schotts verk kan ses i Jena optiske museum og i Schott glassmuseum, også det i Jena. Hans grav befinner seg på Nordfriedhof (felt 14).

Oppkallinger[rediger | rediger kilde]

Otto-Schott-Gymnasium i Mainz ble oppkalt etter Otto Schott i desember 2011.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Internettsiden til Schott AG
  2. ^ a b c d Manuel Ruoff i Preußische Allgemeine Zeitung: Wissenschaftler, Industrieller und Wohltäter

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]