Otto Christoph von Sparr
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
| Otto Christoph von Sparr | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. nov. 1599 Prenden | ||
| Død | 9. mai 1668 (68 år) Prenden | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Far | Arndt von Sparr | ||
| Militær grad | Generalfeltmarskalk | ||
| Deltok i | Tredveårskrigen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Otto Christoph Freiherr von Sparr (født 13. november 1599 eller 1605, død 9. mai 1668) var generalfeltmarskalk i Brandenburg-Preussen.
Otto Christoph von Sparr kom fra en adelig familie i markgrevskapet Brandenburg (markgrevskap = Tysk markgraf. Mark"Mark" Graf"greve". Høyere rang enn greve. Militær guvernør i en grenseprovins.) Man er usikker på når von Sparr ble født. Enten ble han født i Lichterfelde like ved Eberswalde i 1599, eller så ble han født i Prenden nær Bernau i 1605. Det finnes få sikre kilder fra von Sparrs barndom. Det eneste man vet sikkert er at han, som mange andre adelige ungdommer på den tiden, søkte en militær karrière.
Von Sparr var offiser i den tysk-romerske hæren under tredveårskrigen som varte fra 1618 til 1648. Troppene von Sparr hadde under sin kommando var utstasjonert i Westfalen nordvest i Tyskland, og Von Sparr beleiret Essen, som var en protestantisk by, i 1641. Beleiringen var mislykket, von Sparr tapte et slag ved Stargard som er et område like ved Essen Han ble senere tatt til fange ved Warendorf.
Von Sparr ble løslatt etter krigen i 1649 og ledet styrkene til kurfyrstedømmet Köln i deres felttog mot Liège. I desember samme året kom han i tjeneste hos Fredrik Vilhelm av Brandenburg, Kurfyrste i Brandenburg og Hertug av Preussen.
I tidligere tider hadde styrkene i de forskjellige territoriene i Brandenburg stått under separat ledelse. Men i 1651 ble von Sparr tildelt kommandoen, først over alle garnisonene utenfor Brandenburg og hertugdømmet Preussen, deretter over alle styrkene til Brandenburg-Preussen i 1655, av kurfyrste Fredrik Vilhelm. Når kurfyrsten selv ledet styrkene i strid, var von Sparr med som øverstkommanderende og Generalfeldzeugmeister (Ansvarlig for levering av våpen, ammunisjon og personell) Bla. Under kurfyrstens angrep på Warszawa i 1656, hvor von Sparr personlig ledet det avgjørende angrepet på polske styrker. Slaget om Warszawa førte til at den polske kongen anerkjente Fredrik Vilhelms makt i hele Preussen, som siden 1466 hadde vært delvis tysk og delvis et polsk og svensk len, mot at alliansen mellom Brandenburg-Preussen og Sverige ble opphevet.(Nedskrevet i Wehlautraktaten) I 1657 ble von Sparr utnevnt til Feltmarskalk.
Sparr var involvert i flere andre trefninger i løpet av sin militære karrière. Blant annet beseiret han den svenske festningen i Demmin i 1659 og ledet Brandenburg-Preussens styrker mot Det ottomanske imperiet i Ungarn. Pga. Den sistnevnte bragden ble Otto Christoph von Sparr utnevnt til Reichsgraf (En noe finere form for greve) og Brandenburg-Preussens første Generalfeltmarskalk. Von Sparr styrker for siste gang da han overga Magdeburg i 1666.
I løpet av sin karrière ble von Sparr kjent som en svoren forkjemper for artilleriet og ingeniørsoldatene. Han var også den som startet utviklingen av en generalstab i den Brandenburg-Prøyssiske hæren. Disse tre momentene har vært viktige videre i historien helt til under 2.verdenskrig hvor Adolf Hitler nøytraliserte Generalstabens makt ved å sentralisere alle militære avgjørelser hos ham selv. Men Artilleriet og Ingeniørsoldatene er fortsatt viktige momenter i moderne krigføring, om ikke like avgjørende som under den 2. verdenskrig og tidligere. Dette viser at von Sparr var framtidsrettet i sin tenkning og at han la noe av grunnlaget for videre modernisering av den Brandenburg-Prøyssiske hæren til å bli en av de mest effektive hærer i Europa.
Otto Christoph von Sparr døde i Prenden i 1668. Graven hans ligger ved Berlins Marienkirche. Von Sparr fikk i 1897 oppkalt en egen gate etter seg i Berlin. Gaten heter Sparrplatz.