Otte Holgersen Rosenkrantz
| Otte Holgersen Rosenkrantz | |||
|---|---|---|---|
.jpg) gravsten i Hornslet kirke med ekteparets våpen. Foto: Peter Bondesen | |||
| Død | 6. okt. 1525[1] Lübeck | ||
| Beskjeftigelse | Riksråd | ||
| Far | Holger Eriksen Rosenkrantz[2] | ||
| Mor | Margrethe Bosdatter Flemming[2] | ||
| Barn | Holger Ottesen Rosenkrantz Erik Rosenkrantz[2] Jørgen Ottesen Rosenkrantz Anne Rosenkrantz Otto Ottesen Rosenkrantz[2] | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Lübeck Domkirke Uth kirke Hornslet Kirke | ||
Otte Holgersen Rosenkrantz til Boller (– død 6. oktober 1525) var en riksråd med store gods i Norge.
Arving[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av det danske riksrådsmedlemmet Holger Eriksen Rosenkrantz (d. 1496) og Margrethe Bosdatter Flemming (d. 1491). Moren var eneste barn av den norske riksrådsmedlemmet Bo Flemming til Næsøen (i Asker) og fru Sigrid Erlandsdatter til Losne (i Sogn). Otte Rosenkrantz ble herved arving til gods i Norge, på Færøyene og på Shetlandsøyene. Især etter at mormorens søster, fru Inger Erlandsdatter – enke etter riksråd Arild Kane – døde, oppstod arvestridigheter med forskjellige norske og svenske ætter.[3]
Riksråd[rediger | rediger kilde]
I 1508 var han i Norge i den unge prins Christian (II)'s følge. I 1514 var han høvedsmann på Akershus. Fra 1517 var han lensherre på Tørning i Sønderjylland, og da Christian II i 1519 manglet penger, lånte han ham store summer. Ved opprøret i 1523 kom Rosenkrantz derfor i en farlig posisjon, men den nye konge Frederik I anerkjente gjelden og Rosenkrantz sluttet seg til ham. Han ble deretter opptatt i riksrådet og ble forlent med Aalholm slott og avga samtidig Tørning. Ved Frederik Is kroning i 1524 ble Rosenkrantz slått til ridder.
Samme år var det på tale å gjøre Rosenkrantz til lensmann på Akershus samt forlene ham med Helgeland (Nordlandene), hvor størstedelen av hans arv lå. Hans konkurrent og politiske rival Vincens Lunge fikk det dog avverget.[3]
Pest[rediger | rediger kilde]
Etter i 1525 å ha deltatt i kampen mot Søren Norby, reiste Rosenkrantz til Lübeck for å delta i en store familiefest. Her ble han og hans brandenborgske kone, Margrethe Gans, smittet med pest. Hun døde derav den 29. september, og han få dager etter den 6. oktober. De etterlot seg seks barn, hvorav sønnene Holger (1517–1575), Erik (1519-1575) og Jørgen (1523–1596) senere skulle komme til å innta betydelige stillinger.[3]
Otte Rosenkrantz' og Margrethe Gans' lik med gravsten ble flyttet fra Lübeck domkirke til Uth ved Horsens av sønnen Holger. Barnebarnet Holger Rosenkrantz den lærde (1574-1642) flyttet sidenhen lik og gravsten til Hornslet kirke nordøst for Aarhus.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Bricka, Carl Frederik. «288 (Dansk biografisk Lexikon / XIV. Bind. Resen - Saxtrup)». runeberg.org (dansk). Besøkt 20. februar 2020.
- ^ «Uth Kirke» (PDF). Danmarks Kirker. XVII (12): 1074. 2010.